Chabad, som står for arrangementet, har mange veldig gode online ressurser for jødisk liv og naturligvis også for Chanukkah. Klikk her for deres nettsted, der man også kan lytte til sanger (og annet) og bli kjent med melodiene.

Under er noen av tekstene som kan være nyttige å ha tilgjengelige i kveld. For både inspirasjon og kunnskap for høytiden, vil jeg spesielt anbefale Haviv Rettig Gurs podcast her.

Sangtekster (transliterert)

Hanerot Halalu

Hanerot halalu
anu madlikin
al hanissim ve’al haniflaot
ve’al hateshuot
ve’al hamilchamot
she’asita la’avoteinu
bayamim hahem bazman hazeh

Maoz Tzur

Maoz tzur yeshuati
lekha na’eh leshabeaḥ
tikon beit tefilati
vesham todah nezabeaḥ

Le’et takhin matbeaḥ
mitzar hamenabeaḥ
az egmor beshir mizmor
ḥanukat hamizbeaḥ

Sevivon sov, sov, sov

Sevivon sov, sov, sov
Chanucka hu chag tov
Chanucka hu chag tov
Sevivon sov, sov, sov

Sov nasov ko vacho
Nes gadaol haya sham

Nes gadaol haya sham
Sevivon sov sov sov.

Yimei hachanukkah

Yemei hachanukah
chanukat mikdashenu
begil uvesimcha
mimale’im et libenu

Layla vayom sevivonenu yisov
sufganiyot nochal bam larov

Ha’iru hadliku
nerot chanukah rabim

Al hanissim ve’al haniflaot
asher cholel hashem lamakabim

Banu Choshech

Banu choshekh legaresh
beyadeinu or va’esh

Kol echad hu or katan
vechulanu or eitan

Surah choshekh halah shechor
surah mipnei haor

Al Hanissim

Al hanissim
ve’al haniflaot
ve’al hageshuot
ve’al hamilchamot

she’asita la’avoteinu
bayamim hahem
bazman hazeh

Opprinelig hebraiske tekster, norske oversettelser og noter (ved hjelp av ChatGPT)

הנרות הללו – Hanerot Halalu

Hebraisk

הַנֵּרוֹת הַלָּלוּ
אָנוּ מַדְלִיקִין
עַל הַנִּסִּים וְעַל הַנִּפְלָאוֹת
וְעַל הַתְּשׁוּעוֹת
וְעַל הַמִּלְחָמוֹת
שֶׁעָשִׂיתָ לַאֲבוֹתֵינוּ
בַּיָּמִים הָהֵם בַּזְּמַן הַזֶּה

Norsk

Disse lysene
tenner vi
for miraklene og for de underfulle gjerningene,
for redningene
og for krigene
som du gjorde for våre fedre
i de dager, på denne tid.

Om opphavet

Hanerot Halalu er en rabbinisk liturgisk tekst, trolig fra tidlig middelalder. Den resiteres etter tenning av Chanukkalysene og understreker at lysene ikke er ment for praktisk bruk, men for å minnes hendelsene som høytiden bygger på.

Om oversettelsen

Teksten bruker flere nærliggende begreper for frelse og under (nissim, nifla’ot, teshu’ot) for å forsterke budskapet. Denne rytmiske opphopningen lar seg vanskelig fullt ut gjengi på norsk uten å bli tung, og oversettelsen prioriterer derfor klarhet.

מעוז צור – Maoz Tzur

Hebraisk

מָעוֹז צוּר יְשׁוּעָתִי
לְךָ נָאֶה לְשַׁבֵּחַ
תִּכּוֹן בֵּית תְּפִלָּתִי
וְשָׁם תּוֹדָה נְזַבֵּחַ

לְעֵת תָּכִין מַטְבֵּחַ
מִצַּר הַמְנַבֵּחַ
אָז אֶגְמוֹר בְּשִׁיר מִזְמוֹר
חֲנֻכַּת הַמִּזְבֵּחַ

Norsk

Vernende klippe for min frelse,
det sømmer seg å lovprise deg.
La mitt bønnehus bli grunnfestet,
og der vil vi ofre takksigelse.

Når du gjør ende på fienden som truer,
da vil jeg fullføre
med sang og salme
innvielsen av alteret.

Om opphavet

Maoz Tzur er et middelaldersk liturgisk dikt (piyyut), trolig skrevet i det tysktalende jødiske området på 1200-tallet. Et akrostikon i teksten antyder navnet Mordechai, men forfatterskapet er ikke sikkert.

Om oversettelsen

Uttrykket maoz tzur kombinerer bildene festning og klippe, kjent fra bibelsk språk. Norsk kan bare delvis bevare denne flertydigheten. Rituelle begreper som mizbeach (alter) og chanukat hamizbeach har historiske lag som i oversettelsen nødvendigvis forenkles.

סביבון סוב – Sevivon Sov

Hebraisk

סְבִיבוֹן סוֹב סוֹב סוֹב
חֲנֻכָּה הוּא חַג טוֹב
סְבִיבוֹן סוֹב סוֹב סוֹב
נֵס גָּדוֹל הָיָה שָׁם

Norsk

Snurrebass, snurr og snurr,
Chanukka er en god høytid.
Snurrebass, snurr og snurr,
et stort mirakel skjedde der.

Om opphavet

Dette er en moderne hebraisk sang fra slutten av 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet, brukt i skole- og familiekontekst. Den knytter leken med dreidel (sevivon) til Chanukkas mirakel.

Om oversettelsen

Uttrykket nes gadol haya sham har nesten formelstatus i jødisk kultur. Norsk gjengivelse er korrekt, men kan ikke fullt ut bære den symbolske ladningen uttrykket har i hebraisk.

ימי החנוכה – Yemei HaChanukkah

Hebraisk

יְמֵי הַחֲנֻכָּה
חֲנֻכַּת מִקְדָּשֵׁנוּ
בְּגִיל וּבְשִׂמְחָה
מְמַלְאִים אֶת לִבֵּנוּ

לַיְלָה וָיוֹם סְבִיבוֹנֵנוּ יִסּוֹב
סֻפְגָּנִיּוֹת נֹאכַל בָּם לָרוֹב

הָאִירוּ הַדְלִיקוּ
נֵרוֹת חֲנֻכָּה רַבִּים

עַל הַנִּסִּים וְעַל הַנִּפְלָאוֹת
אֲשֶׁר חוֹלֵל ה׳ לַמַּכַּבִּים

Norsk

Chanukkadagene,
innvielsen av vårt tempel,
med glede og fryd
fyller de våre hjerter.

Natt og dag snurrer snurrebassen,
smultringer spiser vi i overflod.

La det lyse, tenn dem,
mange Chanukkalys.

For miraklene og de underfulle gjerningene
som Herren utførte for makkabeerne.

Om opphavet

Sangen ble skrevet av Aharon Ashman på 1930-tallet og er typisk for hebraisk kultur i Yishuv før staten Israel. Den forener religiøs tradisjon med hverdagslige festbilder.

Om oversettelsen

Mikdashenu («vårt tempel») brukes poetisk og kollektivt. Oversettelsen legger vekt på den historisk-symbolske betydningen, ikke en bokstavelig tempelreferanse.

באנו חושך לגרש – Banu Choshekh

Hebraisk

בָּאנוּ חֹשֶׁךְ לְגָרֵשׁ
בְּיָדֵינוּ אוֹר וָאֵשׁ
כָּל אֶחָד הוּא אוֹר קָטָן
וְכֻלָּנוּ אוֹר אֵיתָן

סוּרָה חֹשֶׁךְ הָלָה שְׁחֹר
סוּרָה מִפְּנֵי הָאוֹר

Norsk

Vi er kommet for å fordrive mørket,
i våre hender er lys og ild.
Hver enkelt er et lite lys,
og sammen er vi et sterkt lys.

Vik bort, svarte mørke,
vik bort for lyset.

Om opphavet

Sangen er skrevet av Emanuel Amiran (Pougatchov), en sentral skikkelse i utviklingen av moderne israelsk barnesang og musikkpedagogikk.

Om oversettelsen

Motsetningen or (lys) og choshekh (mørke) rommer både fysiske, moralske og eksistensielle betydninger. Norsk gjengir dette bare delvis, og oversettelsen vektlegger hovedmetaforen.

על הנסים – Al Hanissim

Hebraisk

עַל הַנִּסִּים
וְעַל הַנִּפְלָאוֹת
וְעַל הַתְּשׁוּעוֹת
וְעַל הַמִּלְחָמוֹת
שֶׁעָשִׂיתָ לַאֲבוֹתֵינוּ
בַּיָּמִים הָהֵם
בַּזְּמַן הַזֶּה

Norsk

For miraklene,
for de underfulle gjerningene,
for redningene
og for krigene
som du gjorde for våre fedre
i de dager,
på denne tid.

Om opphavet

Al Hanissim er en fast liturgisk tilleggstekst i bønnene på Chanukka og Purim, med røtter tilbake til senantikken.

Om oversettelsen

Teshu’ot rommer både konkret historisk redning og teologisk frelse. Norsk krever et mer entydig valg, og «redningene» er valgt som en nøktern løsning.