83 år siden i dag

For nøyaktig 83 år siden, på en dag som denne, og i de samme morgentimene jeg skriver dette, kjørte innleide drosjer rundt omkring i Oslo til adresser som det norske "Statspolitiet" hadde samlet. Adressene var tilholdssteder for jøder i området. Drosjene tok en gruppe om gang ned til Amerikakaien, der Donau lå fortøyd, avleverte dem der; reiste så på ny tur for å hente flere.

Det gikk også transport fra Berg leir i Vestfold og Grini, og jøder innlagte på sykehus eller i andre institusjoner ble også hentet.

På denne tiden var et tog på vei fra Trondheim med jøder fra nordenfjeldske som skulle med i samme forsending. Toget kom ikke frem i tide, og fangene ble satt inn på Bretvedt fengsel og senere sendt til samme skjebne på lasteskipet Gotenland.

Hendelsesforløpet for døgnet frem til deportasjonen på ettermiddagen 26. november er blitt dokumentert, men nye og viktige hendelser blir stadig kjent. Den første publiserte beretningen jeg kjenner til er i Moritz Nachsterns bok Falskmyntner i Sachsenhausen, en bok som har fått ny aktualitet etter at det opprinnelige manuskriptet er blitt undersøkt. (Og det kommer for en dag hvor modig Nachtstern var som så tidlig delte sine opplevelser).

I den "post-faktuelle" tiden vi lever i, er detaljer viktige for å underbygge premissene for vår forståelse av det som skjedde.

Det vi kan lære av historien er at hendelser bygger på hverandre. Bortføringen som skjedde med Donau og i andre skip før og etter ble gjort mulig av mange forutgående begivenheter, av valg som maktmennesker gjorde i sin samtid med konsekvenser de ikke kunne forstå.

De fleste av disse skjebnesvangre beslutningene var også dårlige da de ble tatt, men hovedsakelig fordi beslutningstagerne tenkte kortsiktig, var prinsipp- og historieløse og gjorde forlokkende tankefeil.

Derfor bør alle se seg selv i speilet på en dag som denne og spørre "hva ville jeg gjort" flere ganger.

For jødiske nordmenn i en tid som denne er spørsmålet fått ny aktualitet, for spørsmålet er "når burde jeg ha forstått faren?"

Var det antisemittisme tilspisset seg i mellomkrigstiden, mens det var mulig men vanskelig å komme seg til det britiske mandatet i Palestina eller USA? Eller etter 1933, da nazistene kom til makten i Tyskland? Etter 1938, da det ikke lenger var tvil om deres intensjoner (men Evian-konferansen begrenset fluktruter drastisk)? Etter 9. april 1940? Høsten 1942 frem til 26. oktober, da mennene ble "arresterte"? Eller sågar etter 26. oktober, selv om det ville bety å reise fra familie og venner i fare?

Jødiske nordmenn valgte å bli i sitt hjemland ved alle disse punktene fordi de trodde på samfunnet de levde i, hadde tillit til sine naboer og sine landsmenn, mente at redeligheten og solidariteten var sterk.

Er det bedre grunnlag for denne tryggheten nå?