30 Elul 5784, Erev Rosh Hashanah - שנה טובה ומתוקה

Det ble en veldig tøff avslutning på 5784, og vi går inn i 5785 med uforminsket usikkerhet. Jeg trodde dette skulle bli et kort nyhetsbrev med noen inspirerende tanker, men slik blir det ikke. Det kommer heller ikke nyhetsbrev nå før sent lørdag kveld eller søndag morgen, på grunn av høytidsmarkering over to dager utenfor Israel. Det er mye materiale i dag, så jeg begynner med nyheter om det andre sier, før jeg kommenterer nattens begivenheter.

• Først, noen strålende nyheter: Jødisk Museum i Oslo har fått ekstra bevilgning til å kjøpe og istandsette resten av bygget de holder til i (den tidligere synagogen i Calmeyers gate). JMO er i aller høyeste grad “the little engine that could” med utmerket utstilling, høyt aktivitetsnivå, raushet og solidaritet med den jødiske minoriteten, og fremragende forskning på antisemittisme. Institusjonen er med god margin den ikke-jødiske organisasjonen som best ivaretar den jødiske nasjonale minoritetens interesser i Norge, og her ser vi hva engasjert og dyktig styrearbeid kan utrette. Kol hakavod, assa!

• Aftenposten kan til tider overraske positivt, og i går fikk tidligere diplomat Tore Nedrebø plass til å gå Stanghelle i rette for redaktørens versjon til støtte for det enerådende narrativ i Norge.

• Enda mer positivt fra Aftenposten er at de har snakket med Norges beste og mest informerte krigskorrespondent Gunnar Gabrielsen som åpenbar føler seg mer ansvarlig overfor fakta enn det enerådende narrativ andre korrespondenter serverer.

• Jeg lenker av prinsipp ikke til tekstsamlingen-som-utgir-seg-for-å-være-avis Dagbladet (og fraråder enhver fra å annonsere der eller kjøpe avisen), men de har nå intervjuet vår utenriksminister som holder hardnakket på at alt i Midtøsten vil løse seg om bare palestinerne får det de vil ha, og dessuten at han hele tiden har visst best.

• Den libanesiske artisten Carine Bassili har spilt inn video med arabisk versjon av Oktober Rain som både er ypperlig fortolkning og god illustrasjon av hvor lyrisk et språk arabisk er.

• KVELDENS missilangrep fra fascistregimet i Iran mot alle i Israel, Gaza og på Vestbredden (se kart over) var ikke uventet, og etter alt å dømme hadde etterretningstjenester noen timers varsel om at det var på gang. Det ser ut som opptellingen viser at 181 ballistiske missiler ble sendt mot Israel, men at noen utskytninger gikk galt og drepte iranske soldater. Det er lite å lære av norske media om situasjonen nå, så jeg anbefaler alle som vil få litt oversikt å innta stor bredde av utenlandske media fremover. Her er noen ting jeg vil følge med på:

  • Hvordan Irans angrep oppfattes i relevante vestlige makter og Israel. Iran har lenge forsøkt å bygge hegemoni i Midtøsten gjennom stedfortredere for derved å unngå direkte konfrontasjoner. Dette er et klart brudd på denne doktrinen, og det går ikke upåaktet hen. At regimet sier at angrepet var “vellykket” og begrunner det med løgn om suksessen viser at de håper at USA, Israel og andre lar det være med det. Hadde de virkelig lyktes, ville det vært katastrofalt.

  • USA har gjort det ettertrykkelig klart at dette vil få “svært alvorlige konsekvenser” for regimet, og trolig har mye militær etterretning den siste tiden blitt innhentet for å identifisere strategiske mål som skaper store vanskeligheter for regimet, også overfor sine egne. Et veldig win-win mål er fabrikkene som forsyner Russland med droner, men alle burde også være glade hvis anlegg som produserer atomvåpen blir ødelagte. Det kan også være kjærkomment blant gjengse iranere om IRGC får skikkelig juling. Men det er også et psykologisk aspekt hvis Israel ødelegger mål som Irans regime trodde var godt gjemt eller beskyttet.

  • Ettersom Israel lyktes så godt med å hindre skade fra angrepet, har de nå fornyet mandat til å nedkjempe Hizbollah syd for Litani-elven. At UNIFIL later som Israels angrep er et ferskt brudd på UNSC 1701 er så teit at jeg vet ikke hvem som tar det alvorlig annet enn Guterres og noen godhetspøsører i Norge.

  • Alt dette fører til at IDF får mer arbeidsro (for å si det sånn) i Gaza for å gå saktere og mer systematisk til verks for å frigi gisler, ødelegge Hamas’ infrastruktur og jakte på Sinwar (i den prioriteten) slik at palestinere der kan komme tilbake til sine hjem og starte gjenoppbygging.

  • Det store bildet vil ta tid å danne seg, men kanskje kortere enn vi er vante til. Sunni-verden ser nå at Israel er en formidabel alliert med troverdig avskrekkingskraft, og uttalelsen fra Jordans utenriksminister nylig kan fortolkes dit at Palestina-istedetfor-Israel er en luftspeiling. Vi får håpe at kloke hoder i den israelske regjeringen oppfatter dette signalet og inngår forhandlinger (bak kulissene, noe annet nytter ikke) om palestinsk selvstendighet og langvarig stabilitet og etterhvert fredelig sameksistens.

  • Norge bør være interessert i teknologien og kompetansen som stanset disse missilene, og det kan jo være at Barth Eide er skamløs nok til å sende en forespørsel.

• Dagens ord er sjoFAR (שׁוֹפָר), som er et bukkehorn gjort til et horn uten munnstykke. Tenk på historien om Josva og Jerikos murer. Denne kan brukes ved flere anledninger, men særlig i forbindelse med Yamim Noraim som vi nå går inn i.