2026-01-11, shavua tov!

I dag om situasjonen i Iran

Beckheim og jeg snakker om en ny livecast i dag, så følg med på hans Facebookside. Vi forsøker å få inn eksiliranere både for å gi bakgrunn og status på disse nyhetene.

Ettersom det fascistiske regimet i Iran har kraftig redusert data- og telefonsamband ut og inn av landet er det vanskelig å få bekreftede meldinger om hva som foregår der. Opposisjonen mot regimet er i fullt opprør i mange av byene, og estimatene på antall demonstranter drept av regimet går fra noen hundre til flere tusen. Regimet truer nå åpent med at arresterte demonstranter vil henrettes, og det ville være naivt å håpe på noen særlig rettsikkerhet til de anklagede.

Norske media har i all hovedsak vært veldig tilbakeholdne med å rapportere noe som helst om denne saken, og det er i tråd med vår regjerings tilnærming. Henrik Beckheim og jeg hadde en lang samtale på fredag med Feri Gaulin som er fra Iran og følger utviklingen nøye. Det hun og andre eksiliranere ber om, er at vi i Norge deler nyheter og informasjon om det som skjer slik at det får oppmerksomhet. Det er ingen mangel på fengende bilder: unge kvinner som tenner sigaretter med brennende bilder av Khameini, det opprinnelige løve-og-sol flagget over Irans ambassade i London, gatescener med demonstranter, osv.

Sønnen av den siste shahen i Iran heter Reza Pahlavi og omtales ofte som kronprins eller sågar “hans majestet”. Han selv stiller villig som samlende figur men vil (klokelig) ikke foregripe hans plass på påfugltronen til faren og moren. Han er imidlertid selv eksiliraner og får innta denne rollen fordi regimet i så mange år har undertrykket enhver antydning til organisert opposisjon.

Som vanlig er kildekritikk nødvendig: det har vært tilfeller av bilder fra andre begivenheter, KI-genererte bilder, osv. Likeledes er det ikke alltid lett å skille mellom ubekreftede meldinger, rykter og trollbæsj. Mønsteret er tydelig nok at vi kan ane et klart bilde, men detaljene er kornete.

Et påfallende element er at regimet selv er knapp med meldinger. Det tyder på at de er bakpå og antagelig på vikende front i gatene og makter ikke å samle trådene nok til å fremme en sammenhengende narrativ.

I det store og hele ønsker iranere at dette skal være en innenrikspolitisk sak, der iranere får gjennom egne prosesser bestemme sin fremtid. Derfor har Israel vært helt konsekvente på at militære virkemidler er uaktuelt for dem. Trump-administrasjonen har sendt mer blandede signaler: mens de har sagt at de ikke ønsker eskalasjon, har Trump flere ganger sagt at regimet vil unngjelde om de bruker vold mot demonstrantene. De store (og åpne) våpen- og materiellforflytningene til Europa i det siste kan ha vært med tanke på aksjoner mot Da’esh i Syria, men det sender også et signal til regimet i Iran.

Jeg tror likevel at etterretningstjenestene over hele verden har det veldig travelt nå. Om USA tenker å bombe regimeanlegg i Iran, er det viktig at slike angrep har rett (dvs negativ) virkning både på regimets avskrekkende effekt på egen befolkning og evne til å drive vold mot dem. Skal jeg gjette blir det enten svært ødeleggende angrep mot IRGC eller målrettede angrep mot lederskapets egne anlegg.

For meg er det påfallende at dette får så lite oppmerksomhet i vestlige og særlig norske media. Ingen har saken “over bretten” og selv Minerva vektlegger uenighet om rollen til Reza Pahlavi fremfor mulige konsekvenser av det som skjer. Hvis det går slik jeg håper — altså et snarlig, brått og forhåpentligvis noenlunde rolig regimeskifte og demokratiske reformer — vil vel utenriksredaktørene gjøre gode miner til slett spill og late som de har vært på saken hele tiden. Jeg håper ikke de unnslipper med det.

I Norge ser det foreløpig ut at subjekt.no har flest saker om dette, mens inyheter også er aktive, samt Ole Asbjørn Næss på sin podcast.

Ikke overraskende er X.com i fyr og flamme. Jeg synes også at The Free Press har gode saker fra seriøse skribenter, og The Atlantic har begynt å komme på banen. Det blir nok flere gode analyser fremover, men jeg ville nok sett først på de utenlandske (etter bemet.no, selvfølgelig).