- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-12-23, fredelig julehelg!
2025-12-23, fredelig julehelg!
Opptil flere gode saker om presset jødiske nordmenn opplever blant annet om meg; politisering av hanukka på Eidsvolls plass; UiOs egentlige boikott; jøder var også den store fienden på slutten av 1800-tallet i Norge; grasrotskampanje mot bias i Danmark; bemet.no har informative artikler om dyr dydsposering, underrapportert antisemittisme, moralitet i motboikotter, islams historie; Bissele om jødiske etternavn
Hei alle sammen! Siste dag i Hanukkah gikk inn ved solnedgang søndag og ut omtrent 24 timer etter på mandag. Neste noenlunde synlige høytid i den hebraiske kalenderen er Purim (kvelden 2. mars), men i mellomtiden (fra solnedgang 1. februar) er Tu Bishvat, som er trærnes nyttår. Sjekk og abonnér på kalenderen på bemet.no
Hanukkah-markeringen(e) i Oslo fikk mye omtale, satt i kontekst av massakren i Bondi. Det oppsiktsvekkende er at så mange oppfattet terroren som en oppvekker mens jøder anså det som en påminnelse.
Zhira (Beck) og jeg har fått god plass i VG for å snakke om den prekære situasjonen jødiske nordmenn befinner seg i.
NRK har snakket med tre (andre) jødiske nordmenn som alle ønsker å holde sin identitet skjult og alle forteller om store belastninger fra miljøet rundt dem. Via andre kanaler vet jeg at flere redaksjoner sliter med å få svar og uttalelser fra jøder, og det er spesielt mistillit til NRK.
I Vårt Land påpeker Eivor Andersen Oftestad det beklagelige at Hanukka — som skal være barnas høytid — brukes til å gjøre politiske poeng, slik det ble gjort på Eidsvolls plass av Selvgode Jøder “Jøder for Rettferdig Fred.” (Alle jøder jeg kjenner ønsker en rettferdig fred og er mot folkemord. Men svært få mener at kun et politisk syn er forenelig med slike ønsker).
Minerva retter et kritisk søkelys på UiOs beslutning om å boikotte utenlandske selskaper som synes å ha befatning med Vestbredden, selv om universitetet påstår at de slett ikke boikotter men tvertimot aksepterer FNs oppfatning som ubestridelig folkerett.
Kjetil Braut Simonsen har utgitt en vitenskapelig artikkel i Nordisk Judaistik om tankegodset i et religiøst norsk tidsskrift mot slutten av 1800-tallet. Høres kanskje sært ut, men er relevant også i dag når man oppdager at antisemittisme falt sammen med motstand mot “liberalisme, sosialisme, ateisme og andre moderne samfunnsstrømninger“.
I Danmark er det igangsatt en kampanje i form av et borgerbrev rettet til DR om tendensiøs dekning av Gaza-krigen, som illustreres med eksempler. Disse eksemplene er høyst relevante her, og brevet krever en mer inngående analyse. Også om danske forhold: en artikkel i Tidsskriftet til den norske legeforening forteller at tusenvis av tyske flyktninger i Danmark etter krigen ble overlatt til sin død fordi danske myndigheter ikke ville behandle dem.
Besøk digitalmagasinet Bemet og les disse sakene:
Dydsposering i samferdselspolitikk som koster en formue og gagner absolutt ingen, av Aleksander Nordgarden-Rødner
Av samme forfatter, en kritisk gjennomgang av statistikken om antisemittiske holdninger og handlinger i Norge. Et viktig moment er at episoder ikke meldes til politiet, fordi det oppfattes som nytteløst.
Torkel Brekke skriver om moraliteten i motboikotter som reaksjon på norsk akademisk boikott av Israel. Oversettelse fra essay publisert på engelsk.
Jeg har skrevet en nekrolog om Norman Podhoretz, redaktør i Commentary i en mannsalder og en bortimot uforsonlig intellektuell.
Morten Lilleøren om islams historie og forholdet til jødene
Bissele: jødiske etternavn, les denne fine innføringen hos Unpacked Media på fjesbokji.
