- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-12-07, shavua tov!
2025-12-07, shavua tov!
Fredagens podcastepisode; litt mer og nyansert om Jumana Manna; litt å lære om sionisme/zionisme; Nim Shapiras dokumentar "Torn"; Haviv om BDS-bevegelsens umulige krav; forvent mer støy om ESC; hærverk på redaksjonslokaler i Italia for ikke å ha rett mening; ny bok om hele Midtøsten; jødisk solidaritetserklæring

Chaim Atar (1902-1953) “Hus mellom trær” (1946)
Shalom chaverim!
Jeg har vært bortreist noen dager og opptatt med annet, og dessuten har det vært relativt rolig på den norske nyhetsfronten i det siste. Selv om jeg slet med litt jetlag fikk likevel Henrik Beckheim og jeg til en podcastepisode som dere kan få med dere på Spotify eller Facebook.
Først, et lite oppgjør med meg selv:
Jeg hadde ikke rukket å sette meg inn i saken før det ble tatt opp i samtalen med Henrik, og jeg ser nå at det er litt mer komplisert enn jeg trodde. Jumana Manna er israelsk og amerikansk statsborger og har studert i Norge, USA og Israel. Koros beskrivelse av Bygulvet er her. En kommentator på Facebook mente at Manna hadde beklaget sin tidlige beundring for terrorangrepet mot sine medborgere, men det har jeg ikke fått bekreftet.
Jeg hadde posisjonert dette annerledes sammen med Henrik om jeg visste mer om henne i forveien, og det får stå som en illustrasjon på hvor viktig det er å ikke hoppe til konklusjoner basert på utilstrekkelig informasjon.
Jeg står imidlertid ved mitt kontrafaktiske argument om at det ville blitt uendelige protester og demonstrasjoner om Statsbygg hadde valgt en jødisk israeler til dette prosjektet.
Så til andre saker:
Jeg har nylig skrevet en sak til Hatikvah som jeg også publiserer på bemet.no, nemlig en kort innføring om sionisme/zionisme, som likevel tar omtrent ti minutter å lese. Det er ti vel anvendete minutter, for denne tar for seg en del misforståelser om bevegelsen og et oppgjør med falske “definisjoner” av hva den går ut på. Grunnleggende er at folk (også sionister) skal holdes ansvarlige for det de faktisk står for, ikke det deres fiender finner det beleilig å anklage dem for.
Som annonsert tidligere her, arrangerte Kos & Kaos visning og paneldiskusjon i forbindelse med Nim Shapiras dokumentar “Torn”, i København, Oslo og Trondheim. Oppmøtet var visst bedre i Trondheim enn Oslo, og det bør være et tankekors. Henrik Beckheim intervjuet Nim, og såvidt jeg kan se var Vårt Land den eneste norske avisen som har omtalt filmen. Les mer om Torn på og Youtube-kanal. Den kan også leies online her. Følg ellers med på alt Kos & Kaos foretar seg.
Vi kan forvente en del støy og protester i forbindelse med at EBU besluttet at alle deres medlemmer kunne delta i Eurovision Song Contest, altså også Israel. En del norske artistene har underskrevet et opprop mot EBU og har krevd at Norge — sammen med Spania, Irland, Nederland og Slovenia — skal boikotte hele konkurransen. Blar dere ned på denne siden hos The Sun, kan dere lese Nicole Lamperts linje på saken.
Haviv Rettig Gur forklarer hvorfor BDS-bevegelsen bommer så fælt når (hvis?) de forsøker å overbevise israelerne om å gjøre ting annerledes. Kort sagt: man forhandler ikke om sin egen eksistens, uansett hva slags pressmiddel man forsøker seg på.
En sak som har fått forbløffende lite internasjonal oppmerksomhet er angrepet og det omfattende hærverket mot den italienske avisen La Stampa (her omtalt i Jüdishe Alllgemeine) fordi pøblene mente at avisen “støttet folkemord” (som nå betyr “ikke er monomant opptatte av å fordømme alt som er israelsk ved enhver tenkelig anledning”). Francesca Albanese (som er italiensk), den svært så omstridte “spesialrapportøren” for HRC i FN, tok avstand fra handlemåten men mente likevel at hendelsen burde tjene som advarsel for alle nyhetsorganisasjoner som ikke retter seg etter hennes mening.
Les også intervju med Simon Sebag Montefiore om hans nye bok (ut i august 2026) The Cauldron, om Midtøsten siden 1900. I intervjuet forteller han om tendensen i enkelte grupper å ukritisk innrette seg etter en anti-israelsk og ofte anti-jødisk fremstilling.
Bissele: – Kol Yisrael Arevim Zeh Bazeh (כל ישראל ערבים זה בזה) - “hele Israel kausjonerer for hverandre”, hvor “Israel” i dette tilfellet betyr “det jødiske folket”. Fra Talmud, en gjensidig solidaritetserklæring. Dette ble gjentatt ofte i diskusjonen om gislene.