- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-11-13
2025-11-13
Følg med de nærmeste dagene, det kommer en nyhetssak; les innlegget til Nafstad og Kahn; mer diskusjon etter skandalen i forbindelse med markering av Novemberpogromene; litt om mangfoldet i det jødiske miljøet; en bedre forståelse av antisemittisme fremmes; Chofetz Chayim

Selvportrett av Gela Seksztajn (1907-1943), sannsynligvis malt i Warzawa-ghettoen før hun ble send til Auschwitz og myrdet der.
God morgen, alle sammen!
Jeg og andre med meg jobber med en veldig interessant nyhetssak som vi håper å ha klar i morgen formiddag, så følg med i relevante kanaler. Følg med!
Ester Nafstad og Louise Kahn har utgitt en veldig god sak i Klassekampen som jeg har fått tillatelse til å publisere på bemet.no. Jeg håper dere leser, deler og kommenterer denne av to grunner:
Poengene de legger frem er utrolig viktige å få i omløp i norsk offentlig debatt, der ARS og deres medløpere for herje altfor fritt.
Det skaper blest for bemet.no, som er en plattform der folk kan ta til motmæle mot dette enerådende narrativ. Dette tiltrekker seg både flere lesere og flere bidragsytere.
Innlegget til Tamar Ohana Goksøyr som Louise og Ester besvarer avstedkom litt frem og tilbake på sosiale media om hvem som var “representative” jøder. Jeg kommenterte følgende:
Folk har et valg her: de kan enten anta 1) at de selv har rett og at alle jøder som ser det annerledes enn dem har misforstått; eller 2) de kan vurdere muligheten for at den store overvekten jøder har oppfattet noe de ikke har. De Rettvise [min satiriske tittel for denne gruppen] inviterer til det første og opplever masse positiv feedback for det utenfor de ulike jødiske miljøene. Og så klager de bittert over at vi ikke er med dem på det og ikke setter pris på å bli satt i bås som urettvise.Jeg har gjort flere (gode) undersøkelser om holdninger blant jødiske nordmenn som jeg har delt offentlig flere ganger og i mail til bl.a. NRK. Hva som er “representativt” er faktisk ikke vanskelig å finne ut, selv om svaret kan føles ubeleilig for dem som vil skille mellom rettvise/medgjørlige og urettvise/brysomme jøder.
Ref dette: Goksøyrs innlegg (“Nei, NRK, jøder er ikke én homogen gruppe!“) bygger på en himmelropende åpenbar stråmann - hverken NRK eller noen andre har påstått det hun forsøker å tillegge oss eller dem. Alle jøder jeg kjenner (og det er mange) er også for en rettferdig fred og mot folkemord, men det er bare gruppen til Goksøyr som er så skråsikre på hva dette går ut på at de står skulder til skulder til folk som faktisk vil legge Israel ned og frata umedgjørlige jøder et tilfluktssted. (Ref rettferdig fred og folkemord).
Dagen har en lang artikkel (dessverre bak betalingsmur, de er ganske konsekvente der) som forklarer hvordan ARS har gått seg helt og aldeles vill og fjernet seg helt fra sitt mandat. En leder i Dagen kritiserer også Støre for å ha latt seg lokke med.
Eivor Oftestad er et friskt pust i Vårt Land der hun går i rette med Støres valg i markering av Novemberpogromene. Håper hun ikke er for ensom i redaksjonslokalene.
Ervin Kohn besvarer forøvrig et utrolig dustete innlegg fra kunstneren Lasse Tømte om sammenhengen mellom hat av Israel og hat av jøder. På en måte er det jo fint at Aftenposten har så lav terskel for innlegg mot det israelske og det jødiske, for det gir Ervin og andre tilsvarsrett. På den annen side kunne man jo ønske at tanta hadde litt høyere ambisjoner enn å følge Dagbladets suksessformel.
Jeg vil også slå et slag for mitt eget stykke om antisemittisme, hvor jeg forsøker å legge bedre premisser for omtalen av det — blant annet ved å overflødiggjøre krangelen om at intensjon er avgjørende for å påvise antisemittisme.
Bissele: Chofetz Chayim, egentlig Yisrael Meir Kagan (1838-1933), var en litauisk rabbiner som var dypt respektert av alle selv om han også var et særdeles selvstendig tenkende individ. Han er særlig kjent for å skrive om problemene med lashon hara, altså baksnakking.