2025-11-08, Shavua tov, call to action!

Hva DU kan gjøre for å markere Novemberpogromene og protestere; mer om bemet.no.

“Rabbiner” av Marc Chagall, et av verkene som nazistene mente var “entartet”

Hei, alle sammen —

Jeg forundres stadig over hvor dårlig kunnskapnsivået om både dette og hint er i altfor mange samfunnslag. Reaksjonen etter at flere jødiske organisasjoner — med DMT og DJST i spissen — protesterte mot statsministerens og Oslo-ordførerens deltagelse i ARS’ (“Antirasistisk senter”) markering av Novemberpogromene, forundret meg også. Se under for oppklaring.

Les gjerne intervjuet med Ervin Kohn i VG først. (Kommentar: det er ingenting som er “kosher nok”. Ting er enten kosher — altså egnet — eller ikke. Så kan man diskutere hva kriteriene er). Jeg støtter Ervin og mener hans kraftuttrykk er aldeles berettigede. Og vil også si at de som nå er “skuffet” over ham, ikke har fulgt med de siste årene. (Det virker forresten som intervjuet stoppet brått. Kjenner jeg Ervin rett hadde han mange viktige synspunkter som VGs lesere ikke får med seg).

Markering av Novemberpogromene

Men tilbake til saken, for her vil jeg først gi litt bakgrunn og så komme med min egen mening:

Bakgrunn

  • Så tidlig som i 2003 valgte tidligere statsminister Kåre Willoch som appelant 9. november å fordømme Israels separasjonsbarriere.

  • Etter det har det vært vanskelig for jøder i Norge å delta i fellesarrangement for å markere Novemberpogromene. Noen ganger har det latt seg gjøre å få til et felles fakkeltog, andre ganger har det ikke vært det. Jeg har ikke hatt tid til å se på arrangementet fra år til år, men kanskje noen har lyst til å gjøre det? (hint hint).

  • Et moment har vært om israelske flagg var velkomne i arrangementet.

  • De siste årene har DMT valgt å ha eget minnearrangement bak lukkede dører, separat fra det ARS har gjort. ARS har avvist jødiske nordmenns innvendinger mot deres opplegg og fremholdt at deres markeringer er så inkluderende som nødvendig.

  • ARS har nylig utgitt en rapport som ikke bare er kritisk til Israels politikk men også til Israels eksistensberettigelse.

  • I årets arrangement har ARS fått støtte av bl.a. Palestinakomiteen og Norsk Folkehjelp, som begge veksler mellom å være sterkt israelkritiske til israelfiendtlige. Som representant for det jødiske skal Yonatan Shapira holde appell på vegne av “Jødiske stemmer for rettferdig fred”. Statsminister Jonas Gahr Støre og Oslo-ordfører Anne Lindboe er også annonserte som appellanter.

  • Ledere og rabbinere ved DMT og DJST sendte et brev både til statsminister og ordfører hvor de protesterte mot de politiske lederes deltagelse i dette arrangementet. I skrivende stund har ordføreren ikke kommentert, mens statsministeren har bekreftet at han stiller som appelant.

Min mening:

  • Det kan åpenbart ikke sies for ofte: om et jødisk hjemland (som stat eller annet) ble opprettet før 1938 i samsvar med mandatet britene fikk ved Sanremo-traktaten, ville flere hundre tusen østerriske og tyske jøder hadde hatt et sted å flykte til, og det hadde også polske, litauiske, latviske, sovjetiske, tsjekkiske, franske, nederlandske, norske, greske, ungarske, og andre europeiske jøder ettersom Nazi-Tyskland begynte sine kriger.

  • Jeg har skrevet egen sak med en forholdsvis enkel kontrafaktisk analyse at livene til minst to millioner jøder sto til å redde om Israel eksisterende i 1938.

  • Selv etter Shoah, var det svært vanskelig for de få jødiske Holocaust-overlevende å finne hjem — inntil britene forlot sitt mandat og staten Israel ga dem et trygt hjem.

  • Alle som delegitimerer Israels eksistensberettigelse fratar også jødiske ofre retten til å overleve ved å flykte, også i dag. Dette er et jødefiendtlig standpunkt, også og særlig gitt dagens situasjon.

  • Derfor er det israelske flagget ikke bare en akseptabel men naturlig del av markering for Novemberpogromene. Det viser for verden at mange jøders liv kunne vært reddet, og at staten eksistens beskytter jøder mot forfølgelser i fremtiden.

  • Alle Holocaust-markeringer har ulike meninger for ulike målgrupper, og en del av poenget med å minnes Novemberpogromene er å forstå og identifisere tendenser i samtiden som støtter en utvikling lik den i Tyskland og Østerrike mellom 1933/mars 1938 og 1945.

  • Slike tendenser har vi sett i mange andre samfunn som har tapt liberale og demokratiske verdier — det være seg i Kina, Sovjetunionen, Italia, dagens Russland, osv. (Det er dessverre mange eksempler).

  • Formålet med å markere November-pogromene er derfor IKKE å posere norsk godhet over det andre gjør i andre land, men å sette kritisk søkelys på vårt eget samfunns ansvar for å motarbeide tendenser til ensretting som fører til utenforskap av minoriteter, utrygghet for dem, og et stadig mindre rom til utfoldelse av ytrings- og trosfrihet.

  • Det burde være åpenbart for alle at ARS går inn for det motsatte ved å diktere hva som er “rett” mening og motarbeide protester og innsigelser mot den meningen.

Hva du kan gjøre:

Det er trolig for sent for statsminister og ordfører å endre sine planer, og vi skal ikke undervurdere presset på Arbeiderpartiet fra ikke-folkevalgte LO-ledere i denne saken. Dessverre blir altfor mye av politikk i Norge påvirket av folk som lager støy. Men begge dere bør oppleve at denne fadesen ikke går upåaktet hen.

Så jeg vil anbefale alle og enhver å ta stilling til det jeg skriver (og gjerne andres synspunkter som avviker fra min), formulere deres egne ord om egne meninger og sende disse til:

  • Statsministerens kontor ([email protected]) og/eller ordføreren i Oslo ([email protected]).

  • Ledere og/eller sekretariat i partier dere tilhører

  • Både riksdekkene og lokale redaksjonsstyrte media

  • Via deling på sosiale media, gjerne med lenke til denne saken på bemet.no

Jeg vil sterkt anmode slike reaksjoner til å etterstrebe disse idealene.

Så om bemet.no

  • Først og fremst vil jeg oppmuntre alle til å dele kunnskap, meninger og tanker på bemet.no. Det er en stor mangel i norsk offentlighet på supplerende og til tider alternative synspunkter til gjengse narrativ og oppfatninger. Som et eksempel til etterfølgelse, se på saken fra Marianne Hultman om kunsten til Noa Eshkol.

  • Bidrag kan ha mange ulike former og kan underskrives enten under eget navn eller psevdonym. (Om Doremus Schafer leser dette, bes vedkommende ta kontakt, for eksempel).

  • Jeg har begynt å få påmeldinger til nyhetsbrev via bemet.no, og det er helt fint. I overskuelt fremtid skal alle migreres dit, men jeg vil først være sikker på teknisk løsning og arbeidsflyt.

  • Det er allerede en god del innhold der, og mer blir det. Så følg med.