- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-11-05 På'n igjen
2025-11-05 På'n igjen
Nyheter, planer, betraktninger, oppfordringer og utfordringer.

Utgivelser i forbindelse med den første “Jewish Women’s Congress” i Chicago i 1893, startskuddet som gikk over all forventning for en viktig bevegelse frem til vår tid
Mitt behov for å (forholdsvis) uforstyrret forberede min disputas (se gjerne på prøveforelesning og innledning til selve disputasen) falt sammen med en slags pause i nyhetsbildet. Men nå er det å konstatere at det ble et kort opphold. Jeg avslutter dette nyhetsbrevet med noen betraktninger, planer og oppfordringer.
Nyheter
Men først altså noen overskrifter og lenker fra ganske så nylige saker:
Lytt gjerne til forrige fredags podcastepisode med Henrik Beckheim og meg. Henrik har forøvrig sluppet flere episoder enn vanlig i det siste med mange interessante gjester.
Det jødiske fellesskap i Norge har avgitt høringssvar på forslaget fra regjeringen om å skarpt begrense hvem som får være medlemmer i nasjonale minoriteter og støtter også svar fra Kos & Kaos, DMT/DJST, Hadi Strømmen Lile, og rabbiner Tyson Herberger.
Ester Nafstad fra Kos & Kaos har stilt opp og forbilledlig vis kjempet den gode sak overfor storting og regjering i det siste:
Om regjeringens ønske om å ekskludere ikke-religiøse jødiske organisasjoner i sine støtteordninger
Om tendensen blant “antirasistiske” tiltak å ekskludere jøder fra de viktige diskusjonene
Om mangler i undervisning om antisemittisme
Louise (Kahn) og Ester tar også godt til motmæle mot Antirasistisk senter (ARS) for innholdet i en “rapport om anti-palestinsk rasisme”.
Kapringen av offentlig markering om Novemberpogromene (Krystallnatten) er nå fullbyrdet ved at Palestinakomiteene nå har tilsluttet seg ARS’ opplegg, der kun rettroende jøder kan føle seg velkomne. Yael Nilsen påpeker at dette burde vært komisk men er ikke det.
MIFF får litt plass i Aftenposten til å rette opp en av svært mange og utbredte feil.
Arbeiderpartiet med finansminister Jens Stoltenberg søkte og fant støtte litt lengre til høyre for at Oljefondet ikke skal brukes til å drive utenrikspolitikk. Jeg er ikke i tvil om at Bergstø og andre håpet med dette anti-israelske stuntet å skape presedens for andre politiske kampanjer. Det er litt rart å se en Støre-regjering styre etter prinsipper (og ikke bare innsmigring ikledd godhetsposering), så det er oppmuntrende.
Mamdani vant ordførervalget i New York på en anti-israelsk plattform som mange toneangivende jødiske ledere også mener er pro-Hamas og antisemittisk. Det var allerede krise i jødiske miljøer over at han ble nominert; andre mener at han vil bygge broer. Uansett er dette et åpenbart signal i amerikansk politikk om at man trygt kan kaste jødene til ulvene. Jeg er redd for at den jødiske gullalder i New York nå er en saga blott.
I Midtøsten skjer det også saker og ting, blant annet:
Skandale omkring åpenbare krigsforbrytelser i Sde Teiman
Det som nå er blitt en slags stillingskrig mellom IDF og Hamas på Gaza
Kravet fra en stor del av den jødiske befolkningen i Israel om å nyte godt av fellesskapet men ikke bidra til det
Betraktninger
Et trekk ved polarisert populisme er at den spiller aller mest på følelser og undergraver kritisk tenkning. Forskrekkelse, forargelse og selvgodhet er åpenbart sterke drifter — de får klikk (og derved penger), de inspirerer til handling, de gjør det lettere å sette saker til side. (Jeg mistenker dog at de er dårlige for kjønnsdriften).
Svaret på høyrepopulisme er ikke venstrepopulisme (ref Mamdandi), eller omvendt (ref Bergstø). Det er møysommelig opplysningsarbeid som utfordrer forutinntatte meninger en centimeter om gangen, og det er polemikk som er treffende i innhold og forbilledlig i form.
Alle de store gjennombrudd i liberale demokratier begynte med at en liten gruppe ikke fant seg i en kløende urett og brukte tid på å forstå hva det hele gikk ut på. Det tok tid, men det gjorde at alle statsborgere fikk stemmerett, at kvinner ble beskyttet mot diskriminering, at man hadde ytringsfrihet, m.m.
Yuval Harari påpeker at fremtiden ikke er gitt, at historie på ingen måte er deterministisk. Selv en amatørhistoriker som jeg ser at små ting gjorde store utslag gjennom tidene. Selv i møte med tilsynelatende overveldende krefter er vi ikke fritatt fra å gjøre det lille vi synes vi kan.
Det er for meg tydelig at jødenes skjebne er helt sammenfallende med vår sivilisasjons skjebne. De som motarbeider jøders rettigheter motarbeider også menneskehetens rettigheter. For det dreier seg om retten til å være annerledes, tenke annerledes, se annerledes ut enn det radikale og høyrøstede populister vil presse konsensus til.
Planer
Jeg er som mange andre vant til å sensurere meg selv for å unngå at folk blir sure på meg. (Noen ganger — tro meg — er det en sunn impuls, for jeg har et temperament som påvirkes av overproduksjon av stresshormoner). Men nå har jeg mindre å tape og vil gjøre mer og være modigere, forhåpentligvis også klokere etter hvert. Det er ikke noe jeg finner ut av med en gang, men nå forplikter jeg meg overfor dere.
Som jeg har sagt før, er det et overflod av oppgaver, så jeg vil på nytt oppfordre og utfordre alle til å støtte alle som trekker i samme retning. Kritikk bør bidra til å forbedre og ikke undergrave dem som mener godt.
En av mine planer er å i nærmeste fremtid opprette en publiseringplattform under navnet B’emet som
Gir plass til saker som jeg ville eller burde omtalt her. Det inkluderer saker som er refuserte eller forkortede, som publiseres andre steder på sosiale media, og også publiserte saker med forfatteres godkjenning. Det vil være noen få regler og litt flere gode råd for publisering.
Hjelper navigere de mange oppbyggelige ressursene som faktisk finnes i inn-og utland, blant annet arrangementer, organisasjoner, osv.
Foreslår konkrete tiltak for dem som føler seg frustrerte og hjelpeløse. Alle kan gjøre noe.
Oppfordringer og utfordringer
Bli aktiv i familien: Om du identifiserer deg som jøde, meld deg inn i DMT (Oslo), DJST (Trondheim) eller DJSB (Bergen) og bidra til å bygge de sosiale og religiøse fellesskapene der. Selv om du ikke regner deg som religiøs, selv om du er uenig med ting som foregår der, så trenger disse organisasjonene deg, og du kan være sikker på at du også trenger dem. Om du er medlem, møt opp på de arrangementene som interesserer deg, engasjer deg i organisasjonslivet.
Alle kan melde seg inn i Det jødiske fellesskap, enten direkte (om du identifiserer deg som jøde) eller som familie- eller støttemedlem.
Likeledes: meld dere inn i og/eller støtt Kos & Kaos og/eller still opp i arrangementer.
Om du er medlem av et parti, skriv ofte, positivt og saklig til lederne for å korrigere, nyansere, overtale dem til å ikke bli revet med av populisme som bidrar til polarisering generelt og jødefiendtlighet spesielt.
Del innleggene over på sosiale media og via epost. De aller fleste nordmenn (og andre) er ærlige og nysgjerrige. Alt som tjener til å nyansere deres syn er nyttig.
Bissele: Lashon hara (לשון הרע), som betyr “ond tunge” eller “ond tale” og er forbudet i jødedommen mot å baktale folk. Et forbud som gir veldig mye mening jo mer man tenker over det, men er utrolig vanskelig å overholde. I den anledning har jeg en vits: “Jeg driver selvfølgelig ikke lashon hara, men jeg kan fortelle deg hvem i menigheten som gjør det”.