- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-10-08
2025-10-08
Markering av to år siden Hamas startet utryddelseskrigen mot jøder i Midtøsten - noen svært bra, men også noen som trenger oppfølging om de skal være troverdige; Mette Frederiksen er tøffere enn hele vår regjering til sammen; jødisk kampskrift på tysk; simcha!

Sukkot-feiring i Amberg DP leir i 1947
Kjære alle sammen —
I går var toårsdagen for at Hamas, sammen med Hizbollah og Iran, startet en utslettelseskrig mot jøder i Midtøsten ved å massakrere, torturere og bortføre flest mulig mennesker de fant i Israel. Krigen er ennå ikke over, ettersom Hamas heller vil legge Gaza i grus og menneskene der i den ytterste nød enn å gi opp sine forrykte og destruktive visjoner om et fascistisk, kvinnefiendtlig, homofobt og totalitært regime i hele Midtøsten. (Vi kan gjerne diskutere Israels krigføring, men det blir uærlig uten denne konteksten.)
I Spikersuppa avholdt 7. oktober gruppen i samarbeid med IKAJ et gripende og verdig arrangement (med utstilling, minneord, m.m.) i går. Etter (den antagelig motvillige) mediedekningen og politikeroppslutningen å dømme, gjorde den et helt nødvendig inntrykk.
Det har også vært avisinnlegg:
Fin sak i Dagen om primi motores for 7. oktober-arrangementet, nemlig Yael Nilsen og Sarah Abraham.
I Dagsnytt 18 og Dagsrevyen gjør henholdsvis Ester Nafstad og Zhira Beck veldig gode og forbilledlige inntrykk, både i innhold og tone.
(Ellers var det visst ikke bare jeg som fornemmet at Yama Wolasmal formidlet noe litt annet enn sorg og medfølelse i sin formidling)
Alexa Døving, Vibeke Moe og Claudia Lenz har publisert kronikk i Aftenposten som bekrefter data som kommer frem i flere spørreundersøkelser, nemlig at den kollektive stemningen mot jøder har i praksis lagt i grus samfunnskontrakten mellom Norge og sin jødiske minoritet. Jøder blir nektet grunnleggende borgerrettigheter i sivilsamfunnet og pressen. Det er veldig fint at disse tre gjør oppmerksomme på problemet, men veldig veldig mye mer arbeid gjenstår.
(Kanskje først og fremst for lederen av HL-senteret å ta kritikk alvorlig i stedet for å argumentere mot poeng som ikke fremmes i B’nai B’rith rapporten og andre steder.)
Rolf Kirschner berømmer Aftenposten for fine ord men ansvarliggjør redaktørene for å begrense sitt engasjement til akkurat det. For å bekrefte Kirschners poeng, begynner neste overskrift på nettstedet. “Israels krig i Gaza.”
Flere politikere, blant annet Guri Melby lovte nok en gang på tro og ære at de vil med nulltoleranse motarbeide antisemittisme i alle dets former. Enten så må de innrømme at de ikke har gjort det så langt, ellers må vi innse at de ikke er oppriktige og egentlig driver godhetsposering. Venstre er blant partiene som har lavest tillit blant jødiske nordmenn, og et sted for Melby å begynne er kanskje å forstå hva den mistilliten går ut på.
Mette Frederiksen får meg nok en gang til å undres på om vi ikke burde søkt oss tilbake til Danmark i 1905. Vil minne om at Danmark ga (etter tidens mål) fulle borgerrettigheter til jødene i 1814, mens Eidsvollsmennene gikk motsatt vei).
Også et langt (og attpåtil tyskspråklig) kampskrift i magasinet Cicero som argumenterer for at jødisk liv må frigjøre seg fra venstresidens elitepregete hegemoni (ja, jeg vet, et klisjepreget sammendrag, men artikkelen forklarer det bedre enn meg). Det har vært flere saker i det siste, fra flere land, om at venstresiden i den litt tynnslitte aksemodellen har fremmedgjort sine jøder, som tidligere har vært blant de mest produktive og konstruktive bidragsytere.
HL-senteret har to interessante foredrag de nærmeste dagene. Først, en om Ruth Maier og hennes plass i den norske krigsfortellingen, og dernest om Raphael Lemkin, mannen som opprettet og fikk etablert folkemord-begrepet som nå er under skyts fra parter som for enhver pris vil ha det til at Israel er skyldige i det. Et par kommentarer:
I People Love Dead Jews påpeker Dara Horn det problematiske i at “ideelle” Holocaust-ofre fremheves (som oftest av gode intensjoner). Ruth Maier er en fascinerende skikkelse og hennes død et tragisk tap for europeisk litteratur, men omtalen av henne kan ikke gå på bekostning av andre (tilsynelatende) mindre fascinerende mordofre. De fleste var ikke slik men fortjente heller ikke å bli myrdet, og det må frem.
Det er skrevet mye om folkemordskonvensjonen i det siste, det meste skjevt og lite utfyllende. Amnesty har nylig erklært at Israels “folkemord” begynte det øyeblikket de forsvarte seg mot Hamas’ terrorangrep, og dette reflekterer den jødefientlige inversjonen som nå får så stort innpass i norsk debatt.
Bissele: Simcha (שִׂמְחָה), et ytterst anvendelig hebraisk ord som også brukes i yiddish, da gjerne uttalt som “simche”. Kan brukes om enhver gledelig anledning og også som navn både gutter og jenter.