2025-10-05

I kjølvannet av terrorangrepet er det nå flere som nok en gang gjør det veldig klart at antisemittisme må bekjempes overalt på et prinsipielt, abstrakt plan, og det kommer de til å mene i all overskuelig fremtid. Da sover vi alle roligere, tenker jeg. I mellomtiden har tysk politi og Mossad nylig rullet opp Hamas-nettverk i Europa som hadde tenkt å myrde jøder og israelere. Jeg tror slikt kanskje har større effekt enn festtaler.

Det kom en uanmeldt gjest i studio på fredag, slik at de første 35 minuttene med Henrik Beckheim og meg ble spesielt beriket av den eminente David Hirsh, som er professor i sosiologi og leder i London Centre for the Study of Contemporary Antisemitism. Han gjorde rede for viktige forhold i forbindelse med terrorangrepet i Manchester og var også åpenhjertig på egne vegne. Dere kan få med dere opptak på Facebook, youtube eller X.

Bjørn Gabrielsen har lest boken til Sidsel Wold slik at ingen andre trenger å kaste bort tid og penger på nok en bok i “nordmenn forklarer hva som er galt med utlendinger” sjangeren. Les og del anmeldelsen, som er høflig men tydelig: boken svikter fullstendig i sitt påståtte formål. Jeg tror faktisk Wold kan bedre, så jeg håper hun tar kritikken i det største alvor.

Sindre Bangstad og Olav Elgvin er de anti-israelske aktivister som er ivrigst etter å forklare jøder hva de burde føle og mene om hatet de møter. For de er nemlig noe jøder sjeldent er, nemlig akademikere. Etter et spesielt håpløst innlegg tar Johannes Due Enstad til motmæle og påviser fatale feil i Bangstads fremstilling.

B’nai B’riths rapport ble også dekket i Dagsnytt 18 på fredag, men uten at noen fra B’nai Brith ble inviterte til å være med. Marius Gaarder fra DMT litt tid til å omtale et fortrolig brev, og så fikk Jan Heiret prate ut helt uten å bli utfordret. Så fikk også “Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred” uttale seg. Etter spørsmålene å dømme var det ingenting som tydet på at noen i NRK hadde lest rapporten. Selsom form for journalistikk, men vi begynner etter hvert å få veldig veldig, altså veldig lave forventninger.

Som dere kanskje har fått med dere, har Hamas “godkjent” 20-punktsavtalen, dvs., de sier de er åpne for deler av den men vil forhandle om resten. Det springende punkt er om de frigir gislene slik de kanskje sier at de gjør. Altså, de sier at de har tenkt å gjøre det, men det hele byr på praktiske problemer som antagelig nødvendiggjør at Israel kapitulerer først. Eller noe slikt, det hele er avhengig av hvordan vestlig presse omtaler det. Jeg kan ikke annet enn å være mistroisk og kynisk.

Lite omtalt men kanskje viktig sak er at Hamas sendte Nukhba styrker inn i Khan Younis i går for å ta knekken på Al-Majayda-klanen der. De tapte slaget så det suste (det er videoopptak av døde Hamas-terrorister på sosiale media), men resultatet ble likevel at 1) øyenvitner bekreftet at terroristene hadde sin kaserne under et sykehus, og 2) de kom forberedt slik de også gjorde 7. oktober. Her i Norge er det “eksperter” som uten en eneste kritisk innvending klager over at Hamas “blir demonisert”.

Selfie-flotillaen ble stoppet og aksjonistene tatt i forvaring på torsdag, uten noe dramatikk. Etter alt å dømme fikk også aksjonistene ikke tilbud og mat og drikke under transporten til israelske havner denne gangen, ettersom det var Yom Kippur. De omtaler seg selv som “kidnappet”, enda Israel forsøker å få dem ut av landet så snart som mulig. Jeg synes forresten de skal bøtlegges for kostnadene de påfører Israel.

Bissele: Arbah minim (ארבעת המינים), ofte omtalt simpelthen som “lulav og etrog” er de fire planteartene som brukes rituelt i forbindelse med Sukkot (løvhyttefesten). De fire artene, forresten, er etrog (Citrus medica), lulav (Phoenix dactylifera), hadass (Myrtus communis) og aravah (Salix alba, Salix babylonica eller Salix purpurea). F