2025-09-19, Shabbat shalom, Shana tovah!

Meget godt og altfor sjeldent fra Jan Benj Rødner; litt digresjon om ytringsfrihet og Overton-vindu; litt fra Midtøsten; jødisk nytt år

En “ny” Allenby bro (fra 1930) i forgrunnen, og den opprinnelige (fra 1918) skimtes i bakgrunnen. Bildet skal være fra 1950. Bildet er frigitt av Matson Photo Service til ubegrenset bruk.

  • Ikke glem livestream med Henrik Beckheim og meg kl 11 i dag. Stikk innom Facebook, youtube eller X.

  • Så god at den fortjener litt ekstra oppmerksomhet er innlegget til Jan Benjamin Rødner i Vårt Land, som jeg tillater meg å gjengi i sin helhet under. Jeg vet tilfeldigvis at Vårt Land tok dette nødig inn og forlangte at det skulle kortes og tones ned — enda Jan Benjamin sier ting som absolutt burde sies og diskuteres mer.

  • Det er veldig mye snakk om ytringsfrihet og nødvendigheten av en åpen debatt. Ytringsfrihet forplikter ikke debattredaksjoner til å ta inn alle ytringer som ønskes trykket, men en god, utfyllende og saklig debatt er hele poenget med ytringsfrihet. Ensidig, parolepreget, og slurvete debatt er karakteristisk for samfunn som ikke bryr seg om ytringsfrihet. Debattredaktører har påtatt seg og blir betalt for å sikre bredde, nyanse og opplysningsnivået i offentlig uenighet slik at folk kan danne seg en informert oppfatning.

  • I Norge er det et veldig lite Overton-vindu, og det er et demokratisk problem. Jan Benjamin er en av flere som forsøker forgjeves å få inn godt skrevne, saklige og velinformerte saker inn i redaktørstyrte media men møter ofte på at sakene ikke får svar (og mister aktualitet) eller blir refuserte. Dette er spesielt ille ettersom de som utfordrer Overton-vinduet risikerer sosiale sanksjoner, og vi kan undres på om debattredaktørene er redde for å oppleve det bråket de vet at forfatterne får.

  • I Midtøsten: De siste dagene har flere israelere blitt drept i strid og av terrorangrep. Allenby-broen, den historiske grenseovergangen fra Jordan er nå stengt etter at en jordansk lastebilsjåfør drepte to israelske soldater. Syrias regime ymter frempå om en stabil sikkerhetsløsning, masse drama om forhandlinger ellers, Netanyahu tviholder på rattet for å holde kursen han har satt seg. Omtrent halvparten av innbyggerne i Gaza er på vei ut etter at IDF åpnet en evakueringsrute til. Etter alt å dømme forhandles det om at enkelte bygg (noen sykehus, hospitser, o.l.) ikke trenger å evakueres. Mitt inntrykk i god avstand og med svært begrenset informasjon er at IDF går grundig og systematisk til verks, men det er mye som kan gå galt

Ikke så rent bissele:

Ved solnedgang mandag starter et nytt år (5786) i den hebraiske kalenderen i det vi innleder Rosh haShana (“årets hode”) og samtidig Yamim Noraim (“ærefryktens dager”) som avsluttes vet utgangen av Yom Kippur (“forsoningsdagen”, hvor vi har inntar hverken vått eller tørt i 25 timer) etter soldnedgang 2. oktober. (Hver hebraiske vending her kan lett avstedkomme en lang utredning og diskusjon).

Dette er en tid som settes av i kalenderen til å utforske egen samvittighet ganske strengt, å erkjenne egne begrensninger, egne tabber og egen hybris — både som individer og som grupper. Det blåses i shofar (bukkehorn), det er (veldig) lange gudstjenester, torahrullene er kledde i hvitt, alt stopper egentlig opp. For egen del er jeg alltid forundret hvor stor effekt disse dagene har på meg selv — dette med å dømme seg selv og så etterstrebe en forsoning er virkelig en reise hvert år.

Selvskading og selektiv moral

Ulveflokken har funnet et nytt bytte: Oljefondets (OF) investeringer i aksjer som påstås å ha noe med Israel å gjøre. Et nærmest samlet korps av kommentatorer, politikere og NGOer bedriver sinnelagsetikk. Tangen stilles til veggs og noen krever hans avgang. En sindig mann som Knut Anton Mørk skriver i Dagens Næringsliv 13/8-25: «Våre felles sparepenger kan ikke gå til å finansiere grusomheter mot Gazas sivilbefolkning.» Få maner til edruelighet.

Men økonomisk handler OF aksjer i annenhånd hvor pengene går mellom kjøper/selger. Ikke en eneste krone går til å finansiere Israels krigføring, se eksempelvis Espen Henriksen, i DN 20/8-25 og 26/8-25. Aktivistene vil vise sin godhet, selv om den eneste virkningen er at Norge taper penger og OFs evne til å gjøre kloke investeringer svekkes. Strategien er selvskading uten å fremme det påståtte etiske målet. Dermed flyttesgrensen for hva godhetsposører kan få til fremover.

Israel er gjennom langvarig (sovjet-)russisk påvirkning blitt tidens prügelknabe (syndebukk). Det har svekket motstandskraften mot slike dumheter. Evnen til å se konsekvensene forsvinner. Finansministeren krever gjennomgang, selektivt begrenset til Israel-relaterte investeringer. Dersom man virkelig mener noe med sitt etiske standpunkt er det inkonsekvent å ikke kreve gjennomgang av OFs investeringer i eksempelvis Kina (folkemord mot tibetanere og uigurer), Myanmar (etnisk rensing av rohingyane) og PLO/Hamas/Hitzbollah (etnisk rensing og folkemord mot jøder).

Men det er enkelt å løse dette selvpålagte problemet: La Oljefondet kjøpe aksjer uten å ta andre hensyn enn å sikre fondet og dets inntekter! Det har jo ikke noen hensikt utover å posere som moralsk overlegen, men uten noe personlig offer. Det vil løse en lang rekke innbilte moralske dilemmaer.

Eksempelvis aksjer hos produsenter av tobakk og alkohol hvor salget av slike varer årlig bringer 25 milliarder til statskassen i toll/avgifter, Prop.1 S(2023-24) Tabell 1, finansierer flyplassene og staten beskytter det med politi og tollere. Og så skal det være umoralsk om OF eier aksjer i slike selskaper? Det er avansert dobbeltmoral.

Saken forverres av at Norge direkte og indirekte gir milliardbeløp til Hamas og andre terrororganisasjoner. Men i vår redaktørstyrte verden er det dessverre en dyp sannhet i uttrykket No Jews, no News!

Vesten svekkes gjennom selektiv moralsk manipulering. Det brer seg med FNs og Albaneses altomfattende medvirkningsbegrep, f.eks. angrepet på AirBnB m.fl. Det slutter ikke med Israel (les jødene). Men hva kommer efterpå? Blir det kampen mot NATOs atomvåpen ellerinnvandring? Venstresidens selektive bruk av sinnelagsetikk undergraver vårt demokrati og forsvarsevne. Det neste byttet kan være noe du har kjært!

Jan Benjamin Rødner