2025-08-26

For dem som ikke har fått det med seg: forrige fredags “roundtable” med Zhira, Annoushka, Henrik og meg ligger ute på nett, og jeg synes det ble ganske bra! Det er flere muligheter: Youtube, Spotify, og Facebook for eksempel. Send tilbakemeldinger og støtt gjerne Henrik.

I Minerva skriver Nils August om at SVs krav til Støre: “Ødelegg Oljefondet, ellers vil SV avlyse hele sin politiske agenda og gi opp å påvirke norsk politikk.” Det kan være at Bergstø vil drive godhetsposering som hun tror sanker stemmer, men jeg er bekymret for andre tendenser, nemlig at det radikale venstre — nå avkledd — vil vise at de kan ta og anvende makt. Dette er tendenser vi kan kjenne igjen i samspillet mellom “høyre” og “radikale høyre” i USA og andre steder.

Mens Haviv var i Bergen hadde han et særs godt intervju med Adam Louis-Klein om antisemittismens vesen, og da ble denne artikkelen av Avraham Shalem anbefalt — den argumenterer godt for at 7. oktober oppfylte alle folkerettslige kriterier for folkemord, men også at anklagene mot Israel er en inversjon, altså et forsøk på å gjøre Israel ansvarlig for forbrytelsene det er utsatt for. De avkler også ganske godt “eksperten” (Dirk Moses) som HL-senteret tok inn for å snakke om folkemord, og Adam Louis-Klein forklarer om det også her.

I Göteborgs-Posten skriver Hynek Pallas om Sveriges unnfallenhet om rasisme rettet mot jøder og konsekvensene av det. Eksemplene er blitt daglig kost i Norge, servert av profiler som anser seg som “moderate”.

Australia har utvist Irans ambassadør for å ha bistått med terrorangrep mot jødiske mål i landet. PST overvåker ganske sikkert nøye tegn til slike angrep i Norge, men jeg tror ikke Barth Eide har det i seg å være tøff mot Iran.

Flere har henvendt seg om spurt om valget. Jeg skal ikke anbefale et bestemt parti (og har faktisk ikke bestemt selv ennå), men her er noen tanker jeg gjør meg:

• Generelt

  • Det er umulig å finne et parti som du er helt enig med. Selv partilederne har meninger som avviker fra programmet.

  • Jeg har en tendens til å skille mellom to dimensjoner: hvor enig jeg er med programmet, og hvor stor tro jeg har på gjennomføringsevnen.

  • Forskjellen mellom partiene (med unntak av Rødt, som etter min mening er neo-stalinistisk) er så liten at jeg heller vil ha en regjering som kan gjennomføre rimelig god politikk enn en regjering som har gode intensjoner men er helt tafatte i gjennomføringen. Så får de ansvar for konsekvensene av deres mer eller mindre “vellykkede” politikk.

  • Jeg unngår trynefaktor, av to årsaker: de fleste rikspolitikere har en offentlig personlighet som bare er til forveksling lik deres egentlige personlighet. Veldig flinke folk gjør det dårlig i rampelyset og omvendt. Det andre er at jeg vil heller ha en dyktig leder som får til ting, enn en kul leder som bare tar seg ut.

• Dette valget:

  • Jeg sliter ikke med at folk er uenige med meg om Israels politikk, men jeg forventer at de setter seg inn i sakene.

  • På partidebatten var det bare Ola Borten Moe, Ola Elvestuen og Dag Inge Ulstein som fremsto som troverdige da det var snakk om Israel.

  • Ref poenget over tror jeg at en Støre regjering — uavhengig av politikk — vil være prinsippløs og vinglete i alle saker, og så betale seg ut av det med oljepenger. Jeg er ikke begeistret for noen av statsministerkandidatene, men jeg tror det blir lettere for de borgerlige å samle seg om en handlekraftig regjeringsplattform. Så kan de stå eller falle på den.

  • Hvis meningsmålingene er indikative (et kjempedigert forbehold) kan det stå mellom Bjørnar Moxnes (Rødt) og Ola Svenneby (Høyre) for det siste mandatet i Oslo. Jeg tror selv Arbeiderpartifolk vil heller være i opposisjon til en borgerlig regjering enn å ha Moxnes i vippeposisjon.

Bissele: Kashe varnisjkes (קאשע ווערנישקעס), en amerikansk-askenasi pastarett som består av farfalle og gryn av bokhvete, beriket enten med kyllingkraft (om fleishig) eller smør (om milchig), eller begge deler (om treyf, altså ikke kosher). Kasja synes å være en forvanskning av slaviske språks ord for “grøt”, og det er forvirring om opprinnelsen av varnisjkas. Det er et gøy å si det høyt. Dette regnes ofte som “comfort food” blant amerikanske jøder og tilgrensende folk og ble introdusert slik av min gode venn Howard for mange år siden.