2025-08-25

Hei, alle sammen!

• Torkel Brekke har en brillefin kronikk i Aftenposten som tar opp av-tabuiseringen av antisemittisme i norsk diskurs. Her refererer han forøvrig til en av mine undersøkelser om saken som viser at jødiske nordmenn har svært lav tillit til de politiske partiene, og det er neppe blitt bedre siden jeg gjorde undersøkelsen.

• Partiene forbigår i stillhet denne tillitskrisen men vil nok stå hardt på at de synes det er helt urimelig å bli beskyldt for å bidra til antisemittisme. Virkeligheten er jo at de (aller fleste) neppe vil jøder noe vondt, men at de prioriterer andre ting langt høyere enn de liberale verdiene som ofres når antisemittisme får armslag. Og det lever de godt med, ettersom de slipper å ansvarliggjøres for det.

• På Facebook skriver Yael Nilsen om det helt irrasjonelle i å være “antisionist”. Det er liksom et standpunkt som avstedkommer spørsmål som ikke lar seg besvare. Adam Louis-Klein er inne på det samme - antisionisme er å sette sionisten i en posisjon, uavhengig av hva han/hun mener.

• Maren Sæbø føler et oppsiktsvekkende behov for å forsvare at hun er opptatt av andre ting enn Gaza. Så absurd er det blitt. Forøvrig: whataboutism dreier seg om å rettferdiggjøre en ting fordi andre gjør det. Sovjetunionen var eksperter på det — de rettferdiggjorde egen undertrykkelse ved å påpeke at Vesten heller ikke var perfekt. Å påpeke at “menneskerettighetsaktivister” er monomanisk opptatte av en ting på bekostning av alle andre er å etterlyse konsekvens.

• En liten greie fra meg:

  • I et intervju nylig gjorde jeg et poeng som kanskje kommer på trykk, nemlig at på en gjennomsnittsuke er det omtrent fem saker i media som burde avstedkomme kronikker som gikk i rette med sakenes fremstilling.

  • Problemet er at det er blitt en hel bransje med folk som helt eller delvis blir betalt for å fremme en side av saken, enten det dreier seg om Israel, jøder, e.l. Litt avhengig av hvordan man sorterer og teller, vil jeg tippe at det er mellom 100 og 200 som har som en vesentlig del av sine arbeidsoppgaver å fremme israelkritiske synspunkter — uten å få nevneverdig motbør.

  • Dette gjør at de som faktisk tar pennen fatt blir ofte stående ganske alene, og de kan også straffes — og jeg synes at de som ønsker å utfylle og nyansere fortjener vår solidaritet og støtte. Så del og ros alle saker du liker.

  • Men også: vurder fortløpende om du vil skrive utkast, redigere, og/eller underskrive saker om bestemte saker. Det trenger ikke å være “pro-Israel” men som Maren Sæbø over viser, prinsipielle innvendinger mot ensidigheten som foregår. Faktisk er slike mest effektfulle.

• Bissele: Guy fra Tel Aviv har en egen podcast som “gate-hebraisk” som er veldig morsom og informativ. Abonnér og lytt.