2025-08-19

Hei, alle sammen! (Følg meg gjerne på min Facebook side)

Det foregår heldigvis valgkamp om andre ting enn godhetsposering-ved-å-hate-Israel for tiden, og det tar en del av oppmerksomheten i norsk media. Men først:

• Jeg har sluttet å telle antall ganger det er blitt lekket at en gissel-våpenhvile avtale er i emning, som så er forduftet. Så her gjelder det å ta mange forbehold.

• Men det er mer hold i ting nå: Hamas ser ut til å gå inn for våpenstillstand (“truce”) på 60 dager hvor ti levende gisler og et antall myrdede lik utveksles mot noe sånt som 175 palestinske fanger. I en fase to skal resten ordnes, dvs. resten av gislene frigis og gjenværende lik utleveres, også antagelig mot en del palestinske fanger.

• Men her ligger virkelig djevelen i detaljene. For eksempel:

  • Hva ligger i “våpenhvile” (“truce”), annet enn at IDF stanser sin offensiv inn i Gaza by? Skal IDF trekke seg tilbake fra områder de kontrollerer? I så fall, hvilke? Hva utgjør brudd på våpenhvilen fra begge sider? Hvordan skal brudd håndteres?

  • Hvordan skal humanitære forsyninger komme til befolkningen i Gaza? Hvem kontrollerer, og hvem overvåker forsyningskjeden?

  • Hvilke forventninger gjelder for denne forjettede fase 2? Hamas ønsker åpenbart mulighetene for å ruste opp igjen og forberede et nytt og verre 7. oktober så snart som mulig, men det er det ingen andre som ønsker.

• Netanyahu signaliserer skepsis, og det kan tolkes enten 1) som han egentlig ønsker krigføringen, eller 2) at han forsøker å hindre Hamas fra å flytte målstengene, slik de har gjort før. Han påstår også at Hamas er under “enormt press”

• Hamas på sin side misforstår nok hva demonstrasjonene i Israel går ut på, men det er ikke til noens fordel.

Så til Norge:

• Hanne Skartveit er en av svært få som orker å nyansere debatten om Israel for tiden, som vanlig i VG. Hadde det vært noenlunde rasjonelt diskusjonsklima om dette, hadde jeg hatt et par presisjonshøner å plukke med henne, men nå er jeg bare glad og takknemlig for at sakene blir belyste fra mer enn bare en side.

• Professorene Ulf Sverdrup og Karen Helene Ulltveit-Moe problematiserer veeeeldig forsiktig det som er skjedd med Oljefondet, med en del av de samme argumentene som Kjell-Magne Rystad. Det er foreløpig “ingen” som har våget å kritisere selve avgjørelsen på substans (Israel må fordømmes), men nå begynner det å begynne å ymtes om at det er noen prinsipielle problemer. Ilan Alon holder derimot ikke tilbake i Jerusalem Post.

Annet av interesse:

• Denne artikkelen av David Frum er superviktig og bør gjengis på en eller annen måte i norske media. Den forklarer hvorfor så mange vestlige regjeringer velger godhetsposering for sine radikale og uforsonlige interessenter fremfor konstruktiv politikk. Så er det kanskje dumt av Netanyahu (som forsøker å gjøre sine ekstreme partnere til lags) å gjøre det så lett for vestlige land å gå den veien.

• Motstandsbevegelsen mot israel- og jødefiendtlige tendenser er i ferd med å ta form. Det foregår ganske store interne oppgjør i flere av de amerikanske og jødiske organisasjonene for tiden som trolig vil føre til en kombinasjon av:

  • Større vilje til å ta debatter, også når det er tøft. Det viser seg at dialoglinjen har hatt begrenset verdi, ettersom den faktisk ikke har ført til større forståelse for jødenes situasjon i verden.

  • Mer målrettet og grunnleggende opplysningsarbeid, ettersom det viser seg at kunnskapsnivået på grunnleggende forhold er forskrekkelig lavt.

  • Mer intern organisering på tvers av eksisterende strukturer for å samle innsats og ressurser.

• Bissele: I Ask Haviv Anything er det nylig lagt ut en ypperlig episode hvor Haviv snakker med Matti Friedman om Mattis bok Spies of No Country, altså mizrachi “spionene” som utgjorde “Arab section” for yishuv administrasjonen før Israel ble opprettet. Halvparten av disse “spionene” ble drept. Men de foretrakk ikke å bli kalt “spioner” (meraglim (מְרַגְּלִים) men heller “mista’avrim” מסתערבים, som betyr “som arabere”. Historien er helt fascinerende, og episoden er verdt å lytte til i sin helhet pga poengene som gjøres helt til slutt.