2025-08-07

Hei sammen! Det blir podcastepisode i samtaleformat mellom Henrik Beckheim og meg i morgen kl 11. Vi streamer live på Facebook, Youtube og X.,

I dag skal jeg forklare 1) hvorfor presset på Oljefondet bare er godhetsposering og 2) det jeg kan forstå av situasjonen i Gaza. Men først, noen positive innslag:

• Rolf Kirschner får litt plass i Aftenposten til å fylle ut et gedigent kunnskapshull hos alle i Norge som burde vite bedre: det er arabiske og palestinske ledere som konsekvent og i mange omganger har avvist en tostatsløsning.

• Dag-Inge Ulstein (KrF) var i synagogen i Trondheim og uttrykte sin forargelse til Adressa ($) over regjeringens unnfallenhet overfor sin jødiske minoritet.

Så til forklaringene.

Oljefondet

Statens pensjonsfond utland (“Oljefondet”) — som alle i Norge har en eierskapsandel i — er enorm, hvilket begrenser aktuelle investeringsstrategier. Når fondet kjøper verdipapirer, skjer det i hovedsak på andrehåndsmarkedet, altså at man kjøper (for eksempel) aksjer av folk som allerede eier dem og selger dem videre til andre. Med unntak av emisjoner, tjener det underliggende selskapet ingenting på disse transaksjonene. Israelske og andre selskaper som gjør det bra i business ser (kanskje) på aksjeverdien som en indikator på hvordan forventningene blant investorer er til selskapenes prestasjon.

Hvis Oljefondet skulle selge sine aksjer i israelske selskaper vil markedet forstå at dette skjer av årsaker som ikke har noe med selskapenes ytelse å gjøre og følgelig forstå at de gjør en god deal ved å overta. Med andre ord er den eneste økonomiske effekten at Oljefondet gir bort forventet rikdom til en annen investor.

Det vil uansett ikke påvirke selskapene i det hele tatt, og slett ikke den israelske regjeringens politikk. Det er ren godhetsposering.

På den annen side reiser det en del prinsipielle saker: hvilken rett har regjeringen til å påføre nordmenn en kostnad for å drive godhetsposering — hvor mye skal godhetsposeringen koste deg og meg? I hvilken grad har NBIM (Oljefondets forvalter) mandat til å drive utenrikspolitikk på vegne av regjeringen? Er det lovlig — slik det foreslås — å anvende et sett med investeringskriterier for israelske selskaper som ikke anvendes for andre?

Jens Stoltenberg vet alt dette utmerket godt. Jeg vil tro (men er ikke så sikker) på at Støre også gjør det. Det ser ellers ut til å mangle grunnleggende kompetanse om kapitalmarkeder i Arbeiderpartiet.

Noen fagfolk har vært på banen for å påpeke dette. Medlemmene i Etikkrådet er antagelig under sterkt press. Jeg vil tro at Tangen er drittlei. Hvis han slutter, hvem ville finne på å ta jobben? Skal det bli en ren politisk utnevnelse, slik Trump går inn for i USA?

I dette massehysteriet før valget orker eller tør ikke noen voksne og kyndige ta til motmæle.

Gaza

I dag skal det samlede israelske kabinettet avgjøre om IDF skal innta de gjenværende 25% av Gazas areale, slik Netanyahu går inn for. Ettersom nesten 100% av Gazas befolkning (også gislene og Hamas) er i disse 25%, vil det si at militære operasjoner får en annen og mer uforutsigbar karakter.

Dette skyldes — som stadig flere påpeker — at den militære kampanjen i Gaza ikke har lykkes med sine mål. Hamas er ikke nedkjempet, og gislene er ikke frigitt. Det som Netanyahu har oppnådd, er en humanitær krise i Gaza som kan bikke over til katastrofe, og enda dårligere goodwill i det internasjonale samfunnet. Han har gitt anti-israelske aktivister enda mer brensel. Det er mange innvendinger mot krigen i Gaza, men den militære synes å gå på dette: Hva får Netanyahu til å tro at mer av det samme vil gi et bedre resultat?

I rettferdighetens navn har det ennå ikke blitt fremmet noen overbevisende alternativer. Dette kan skyldes at det er et reelt dilemma som bare har dårlige løsninger; at det er dumt å kommunisere til fienden hvilke alternativer som er aktuelle; og kanskje særlig at Netanyahu synes å se på protester utenfor sin koalisjon som en utfordring til å vise trass.

Det ser likevel ut til at Ben Gvir og Smotrich er overkjørt i sine bestrebelser på å hindre humanitær hjelp til Gaza, og at det nå rigges til massiv innførsel av mat og annet. Etter å ha satt meg mer inn i sakene, ser det forøvrig ut til at jeg tok feil om effektiviteten av GHF-opplegget — det viste seg å være så farlig å ta seg over nødvendige avstander til depotene at privatpersoner enten kjøpte det de kunne på svartebørsen eller kapret lastebiler med forsyninger.

Dette betyr at forsyningslinjer av mat i mest mulig grad må gjøres tilgjengelig innenfor lett og trygg gåavstand til dem som trenger det. Det vil være veldig krevende for IDF å få til det i de gjenværende 25% hvor 100% av befolkningen bor, men det er også uklart hvem andre som kan utrette det.

I mellomtiden begynner det å bli et samlet krav om at Hamas ikke kan være en maktfaktor i Gazas fremtid. Dette kan komme av vissheten om at Israel ikke vil tåle det (se eksempelet som er satt med Hizbollah i Libanon og Syria) og/eller av at terroristorganisasjonen ikke bryr seg om menneskene i Gaza.

Dette nødvendiggjør tettere samarbeid mellom parter som ikke liker å samarbeide og/eller vil slippe å blande seg inn. For eksempel Frankrike, Storbritannia og Canada. (Norge står på gangen uansett men vil nok få litt her og der).

Ingenting av dette øker sannsynligheten for at gislene slipper fri. Som forventet vil ikke Hamas gi fra seg det ene forhandlingskortet de har, hvilket også forklarer disse groteske Daesh-aktige propagandafilmene de sender ut. Netanyahus beyrelser om at han har en plan for å frigi gislene sliter med troverdigheten.

I en sak som er svært relevant for israelere i denne sammenhengen, ser Netanyahu ut til å bøye seg helt fra kravet til haredi-ledere om at deres folk ikke bare skal slippe å bidra til fellesskapet men også finansieres av det. Dette er enormt splittende i det israelske samfunnet og har gjort at andre høyreorienterte aktører (for eksempel Avigdor Liberman) lover at unntaket for dette segmentet skal gjøres om ved første anledning.

Jeg tok også feil i min antagelse om at Netanyahu i Knesset-ferien kom til å gjøre ting han ikke var avhengig av ytterfløyene i sin koalisjon for å få til.

Mitt generelle inntrykk er at Netanyahu har som en padde hoppet fra liljeblad til liljeblad for å holde seg flytende men sitter nå på et blad som synker, uten noen vei vekk. Men han har overrasket meg og mange andre mange ganger før.

• Så en notis: Kirkeklokkene i dag. Den norske kirke har regelverk for bruk av kirkeklokker, hvor det i siste paragraf anføres: “Kirkeklokkene er til kirkelig bruk, jf. § 1. Ringing med kirkens klokker kan ikke benyttes for å markere deltagelse i aksjoner eller som støtte til demonstrasjoner. Kirkerådet/Bispemøtet kan bestemme at kirkens klokker skal brukes i spesielle situasjoner.“ Jeg er ikke jurist, men jeg kan ikke se at denne paragrafen gir bispemøtet rett til å overkjøre regelen i første ledd. Altså at de likevel kan bruke kirkeklokkene til å støtte demonstrasjoner. Det vil i så fall sette en uheldig presedens. Jeg håper medlemmer av DNK tar opp det prinsipielle i dette ved første anledning.

• I mellomtiden har ingen av oss anledning tl å reservere oss mot støyforurensningen som kommer i dag. Heller ingen synlig måte å protestere mot det på.

• Bissele: khaneff (חנעפ) (jeg sliter med å finne dokumentasjon på dette i farta, så jeg deler med forbehold), som skal bety noe slikt som en person som innsmigrer seg ved å være falsk og påtatt.