2025-07-30

Det kommer høyst nødvendig regn i Oslo, det er tsunami varsel for lavtliggende kystområder i vestlige Nord-Amerika, hetebølgen på USAs østkyst er forhåpentligvis i sin siste dag, og det er krig og sult mange steder i verden som får null oppmerksomhet. Men jeg sitter nå og her.

• En “uoffisiell samling” (confab) utstedte “New York erklæringen” som har en del standardstandpunkter som synes å være obligatoriske, men en del oppsiktsvekkende nytt — blant annet at Hamas må legges ned, gislene må frigis, PA/Fatah må begynne å oppføre seg som voksne, m.m.. Det ligger også en implisitt anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og forsvare seg som nok ligger Fatah tungt for brystet. Jeg tror vi skal se på dette som et forhandlingsinnspill. Norge skrev faktisk under. (Er det bare jeg som legger merke til at jo mer styrke og stahet Israel viser, jo flere konstruktive innspill kommer, og særlig fra arabiske stater?)

• Storbritannias statsminister Keir Starmer truer Israel med å anerkjenne staten Palestina om ikke Israel innretter seg etter det britiske Arbeiderpartiets ønsker. Starmer fortjener honnør for å ha brutt med Corbyns antisemittiske linje, men dette er et bisarr utspill.

  • Jeg har ingen prinsipielle innvendinger mot å anerkjenne “Palestina” som stat, men da synes jeg også at disse landene bør stille krav til at denne staten oppfører seg som en stat, for eksempel at de anerkjenner Israel til å eksistere slik den er unnfanget (som en jødisk stat), for det har ingen palestinske organisasjoner gjort; at de i det minste erklærer hva de ønsker at deres grenser skal være; at de legger ned UNRWA i alle sine områder, har en økonomisk politikk som tar sikte på å være selvbærende, m.m.

  • Men, som jeg påpekte i går, er det umulig for Hamas, Fatah og andre å se på dette uavhengig av 7. oktober, og de vil ganske sikkert misforstå det som en oppfordring til mer terrorisme. Jeg tror hverken Barth Eide eller Starmer mener det slik, men de må se dette fra flere sider enn sin egen selvgodhet for å forstå effekten.

  • Barth Eide var i hvert fall smart nok til å late som anerkjennelsen sto på egne ben og ikke var ment å “straffe” Israel, men Starmer presenterte det åpent som en trussel mot Israel. (For det er bare å ta innover seg at Støre har latt Barth Eide driver utenrikspolitikk på egne vegne og ikke norske interesser).

  • Og det gir absolutt ingen mening, av flere årsaker:

    • Netanyahu ønsker ikke å gi inntrykk av at han lar seg presse slik, og da virker trusselen mot sin hensikt. Særlig når kravene både sparker inn åpne dører (det er Israel som har kommet med våpenhviletilbud som Hamas har avvist; det er allerede innsats for å få inn mer humanitær bistand) og vage (hva betyr “trinn for å få til en tostatsløsning”). Dette bryter med et temmelig grunnleggende prinsipp i diplomatiet, nemlig å gjøre det enkelt for folk å gjøre det du vil at de skal gjøre.

    • Uttalelsen stiller (de rette) krav til Hamas, men uten noe ris bak speilet. Denne asymmetrien blir helt gal, ettersom det åpner for at Hamas bare kan fortsette å holde på gislene og kreve at Israel kapitulerer, under press.

    • Det er ingen sammenheng mellom handling (eller unnlatelse) og konsekvens. Krigen i Gaza bør ta slutt uansett og uavhengig av håp eller ønske om en tostatsløsning.

    • Det er vanskelig å konkludere med annet enn at dette er et spill for innenrikspolitisk galleri i Storbritannia, og et opposisjonen kommer til å bruke for alt det er verdt — ikke på Israels vegne, men for å avkle Starmers regjering som en gjeng duster.

    • For effekten blir bare at Storbritannia mister innflytelse.

  • Lytt gjerne til Natasha Hausdorff om saken.

  • Og så mener jeg at Storbritannia ikke akkurat har en ærerik historie for kløktig politikk overfor den jødiske staten og jøder generelt. Det var britene som opprettet konsentrasjonsleire på Kypros for jødiske Holocaust-overlevende for å hindre dem i å komme til sitt land. Starmer bør lære seg “a bissl Geschichte” for å sitere Kreisky.

• Det kommer mer presse inn i Gaza, men ikke nok til å gjøre nyhetsorganisasjonene tilfredse. Dette er et reelt dilemma, og noen av nyhetsplattformene (New York Times, BBC, NTB) har ødelagt enormt for sin bransje ved å gi Netanyahu et påskudd til å stenge dem ute. Mange klager over AlJazeera, men de er i hvert fall åpne om sitt ståsted. Jeg har ingen god løsning på dette, ettersom det også blir galt å bare slippe inn dem hvis dekning man liker.

• Bissele: Bavajadas de ben adam (באב’אז’אדאס די בן אדם) ladino, som betyr noe sånt som “menneskehetens tåpeligheter”