2025-07-29

Hei, alle sammen!

Sånn rent generelt har poseringen fra ulike aktører tatt seg opp merkbart de siste dagene, noe av det konstruktivt men svært mye på egne vegne. Jeg forsøker å holde meg informert og ikke forarget og unngår derfor norske media. (Det er ikke at alt er galt, men det tar så mye tid å verifisere det som presenteres at jeg rett og slett må spare på tid og psykisk helse).

Jeg ser at det er mange som deler og forarges over norsk dekning. Mine beste råd om dette er:

• Klag (høflig og saklig, uten personangrep) til redaktøren. Det er ingen vits i å bare sende til journalisten.

• Finn folk å samarbeide med om grundige og nøytrale analyser. Det mest effektfulle er å holde pressen ansvarlige for å overholde egne standarder og verdier. Det minst effektfulle er å kjefte på dem fordi de ikke har samme oppfatning som deg eller å stemple dem som “antisemittiske” eller annet. 

• Jeg vil også si dette: om det hadde vært mulig å få til en dugnad med medieovervåkning, analyse og rapportering, hadde det gjort all verdens forskjell. Det er mange som bærer seg, men arbeidet med å gjøre noe med det faller på for få at de får noe vei i vellinga. Slik overvåkning og analyser er møysommelig arbeid, men det er slikt som er overbevisende.

• Litt på siden og med takknemlig nikk til Gunnar Gabrielsen er denne erkjennelsen fra en journalist som oppdaget at han hadde misforstått i mange år. Har andre lagt merke til hvor ofte reportere formidler nyhetsbildet med egen referanseramme i stedet for å sette seg inn i livene til dem de omtaler? Og at dette er akkurat det koloniherrene gjorde i sin tid?

Her er et sammendrag av ståa:

• Netanyahu har nå snudd (selv om han neppe vil innrømme det) og går nå inn for å “flomlegge” Gaza med humanitære forsyninger. Dette skjer ved at:

  • IDF leverer forsyninger direkte via luften

  • IDF iverksetter “humanitære pauser” på ti timer i enkelte områder i Gaza, altså at IDF stanser militære operasjoner i de periodene (det er ikke gitt at Hamas forholder seg til slikt).

  • IDF åpner flere forsyningslinjer for forsyninger inn i Gaza, blant annet ved flere overganger

  • Lazar Berman har dekket alt dette inngående og har en kritisk og inngående analyse av situasjonen - min oppfatning kommer under.

• Det er kommet video-opptak som viser at lastebiler med forsyninger kapres av bevæpnede grupper. Jeg vet ikke om disse er bekreftet.

• Behovet for å bekrefte bilder og videoers troverdighet er kommet tydelig frem ved at flere store nyhetsorganisasjoner (BBC, CNN) har videreformidlet et bilde av en utmagret gutt som viser seg å ikke være offer for hungersnød men en palestinsk pasient i Italia som har en medfødt sykdom.

• Imidlertid er det stadig flere som nå erkjenner at krisen i Gaza er høyst reell og krever handling. Kritikken mot Netanyahus tilnærming vokser også.

• Frankrike har varslet at de vil kunngjøre å ha bestemt seg for å anerkjenne en palestinsk stat i september. Macron, i likhet med Espen Barth Eide og andre fra Spania, Slovenia og Irland, påstår at dette må sees i sammenheng med helt andre ting enn 7. oktober-massakren. Men kan de være så sikre på at Hamas ikke forstår det annerledes? Realiteten er at Macron, Barth Eide og andre gjør dette for å skåre innenrikspolitiske poeng og driter i om Hamas føler seg oppmuntret til å holde fast på gislene.

• Ben Gvir og Smotrich er erklært personae non gratae i Nederland fordi de åpent har gått inn for etnisk rensing av Gaza. Jeg synes berettigelsen av den anklagen begynner å bli temmelig uomtvistelig, men et annet spørsmål er hvor mye deres holdning har påvirket Netanyahu-regjeringens politikk. Jeg vil tippe mindre enn enkelte påstår og mer enn andre kunne ønske seg.

• Fatah (under dekknavnet “PA”) krever nå at Israel og Hamas trekker seg ut av Gaza slik at de (altså Abbas og hans gjeng) kan overta styringen. Jeg vet ikke om noen andre enn Barth Eide tror at de kan greie det.

Slik jeg forstår det:

• Det synes å være uenighet innad i den israelske regjeringen om hvordan Hamas skal beseires, gislene frigis og krigen i Gaza avsluttes. Litt mer uklart hva etterretningsorganisasjonene og militæret stiller seg, men det er uansett politikerene som har ansvaret.

• Som Lazar Berman påpeker (over) påpeker, er det lite som tyder på at det å beleire sivilbefolkningen i Gaza presser Hamas på noen måte, snarerere tvert i mot — det vet at det internasjonale presset på Israel tiltar jo verre det er i Gaza.

• Samtidig (og ja, jeg vet dette virker kynisk) mistenker jeg at Netanyahu også vil vise (overfor Hamas og alle andre) at han ikke lar seg presse av noen, innenriks eller utenriks. Enda han tydeligvis gjør det.

• Det som nå (endelig) er kommet frem, er at beleiringen av Gaza — i tillegg til å være umoralsk — også virker mot den påståtte hensikten.

• Derfor ser vi at strategien nå legges om: Hamas’ inntektskilde og kontroll reduseres ved at humanitære forsyninger gjøres mye mer tilgjengelig, samtidig som IDF gjør mer for å isolere Hamas og ikke sivilbefolkningen.

• Antagelig legges det også planer for å frigi gislene på andre måter enn en avtale med Hamas. Av åpenbare årsaker kan vi bare spekulere på hva noe slikt går ut på.

• Ettersom ethvert forslag fra Israel om Gaza “dagen derpå” vil avvises, er det også vanskelig å vite hva som diskuteres. Det mest sannsynlig er et interimstyre (diktatur, men det er gazenere dessverre vante til) med for eksempel UAE for å stabilisere, gjenoppbygge og drive ut Hamas både i bokstavelig og overført betydning. Jeg tipper at IDF trekker seg stadig mer ut ettersom det blir mer stabilt og fredelig.

Bissele: “Jewish geography” - tendensen til at folk forhører seg om felles kjente når de møter på nye folk fra et geografisk område. “Oh, are you from Highland Park? Do you know the Schwartzes? Jill is a thoracic surgeon.” Det fascinerende er hvor ofte det slår til. Og så er det noen som opplever det ekskluderende. Selv om jeg også spiller “Stabekk geografi” og andre geografier stadig vekk basert på felles bakgrunn.