2025-07-28, shavua tov

Hei, alle sammen!

• Mirjam Berg Abrahamsen og Linn Rosenborg har fått en kronikk i Klassekampen som er helt ok inntil siste avsnitt (₽) som ikke bidrar til det som synes å være hovedpoenget i teksten, men kanskje legitimerer dem som akseptable jøder i visse kretser. Kan jo nevne at mange jeg kjenner får samme gufne følelsen av røde trekanter, trommeslag, megafoner og slagord som varsler død og fordervelse over sionister, m.m. Tror ikke det er mange i Norge som synes svastika er innafor, så jeg synes det kanskje det er større behov for andre vanskelige samtaler. For eksempel tendensen til å sammenligne jøder med Hitler og israelere med nazister, slik at folk får det for seg at jøder egentlig ikke er noe bedre enn nazister. Synes nå jeg.

• I The Free Press leverer Matti Friedman den beste oversikten jeg hittil har sett om situasjonen i Gaza. Altså at den er uoversiktlig, og mange kan med rette bebreides for at det er så ille som det er (selv om det antagelig ikke er så ille som enkelte vil ha det til)

• B’nai Brith International (som også har en losje i Norge) er aktiv med åpne brev og pressemeldinger, blant annet til USAs utenriksminister om situasjonen for Syrias minoriteter, og om Frankrikes erklæring om å ville anerkjenne en palestinsk stat.

• David Collier har gått gjennom opphavet og bruk av et bilde av et utmagret barn som er blitt sirkulert som “bevis” på at Gazas barn sulter. Colliers gjennomgang her viser et systematisk problem i vestlig pressedekning av Gaza: i mangel av annet, kaster de seg over alt som serveres og presenterer ubekreftede og tendensiøse saker som troverdige eller sågar bekreftede. Det bør bli en ælvorlig selvransakelse om dette skyldes tabloidisme eller fordommer; men uansett er det en krise i den fjerde statsmakt.

• Skarpt skråblikk fra Hillel Fuld, en KI-generert “aktivister på gata” reportasje om hva som er det vanskeligste ved å være “pro-palestinsk. ”

• På bakken og delvis i luften i Midtøsten:

  • Etter at journalister fikk tilgang til FNs mellomlager av humanitære forsyninger i Gaza, er det brutt ut krangel om hvorfor alt dette ikke er kommet gazenere til gode.

  • FN og humanitære organisasjoner skylder på IDF som ikke har ordnet med sikre forsyningslinjer til utleveringssteder; IDF sier de har kommet med mange tilbud som er blitt avviste.

  • Det som åpenbart IKKE har skjedd, er at partene har sittet sammen for å finne frem til løsninger. Det behøves altså erfarne tenåringsforeldre.

  • Nå kan det ha løsnet, ettersom IDF i samarbeid med Egypt og Emiratene har begynt å levere forsyninger fra luften, med fallskjerm. Dette har skapt kaos blant desperate gazenere, men løsningen er — som flere har påpekt — å gjøre enda mer av det. Jeg har tidligere slått frempå om at dette er noe amerikanerne kan på temmelig kort varsel (og jeg tror ikke noen på Gaza har lyst til å skyte på amerikanske styrker nå).

  • Israel har nå innført “humanitære pauser” som går ut på at IDF i ti timer og ensidig avstår fra annet enn rent defensive militære operasjoner i Gaza.

• En tidligere Shin Bet “official” (hva nå det betyr) mener i Jerusalem Post at Israel bør gjøre to ting: i størst mulig grad separare Hamas fra sivilbefolkningen, og inngå forhandlinger med de enkeltmenneskene som faktisk holder på gislene. Det er sikkert flere meninger om dette enn det er israelere, men jeg tar det med fordi det er mulig at Hamas simpelthen ikke fungerer som organisasjon lenger.

• John Spencer er inne på noe av det samme.

• Bissele: Bem ha-Mitzarim (בין המצרים), som betyr “mellom stredene” og viser til perioden mellom 17 Tammuz (13.7 i den gregorianske kalenderen i år) og Tisha B’Av som begynner førstkommende lørdag kveld ved solnedgang. Disse tre ukene er mellom to fastedager som begge er til minne om ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Det er tradisjonelt å avstå fra gledelige arrangementer i denne perioden, blant annet skal det ikke foretas vielser, og man spiser ikke kjøtt (om man ellers gjør det). Jeg vil poengtere at jeg ikke er rabbiner, men jeg har sett argumentert at man etter gjenopprettelsen av staten Israel ikke skal ta sorgen helt ut. Det er tross alt noe å være takknemlig for. Discuss amongst yourselves.