Hei, alle sammen -

Av hensyn til familie og venner har ikke jeg vært tidlig ute med å hverken publisere eller omtale dette, men ettersom det er kommet i både norske og israelske media: I går ble den jødiske nordmannen Dan Mendel Philipson (19) begravet på Herzl-fjellet i Jerusalem. Famile og venner fra både Norge og Israel var til stede ved begravelsen. Dan og hans familie er velkjente og høyt respekterte i den norske jødiske minoriteten. Han vervet seg til det israelske forsvaret etter 7. oktober. I følge militære kilder døde Dan av skader han påførte seg selv. Jeg har dessverre førstehåndserfaring fra slike tap og vil oppfordre alle til å vise familien mest mulig hensyn (ikke still upassende spørsmål eller gi “råd” om hvordan de skal takle tapet) og omsorg (ikke ghoste dem). Dette er ikke noe man “kommer over” og det tar som regel lang tid bare å tilpasse seg virkeligheten.

Måtte minnet etter Dan være til velsignelse.

Syria

• Jeg og (minst) fire andre jøder deltok i markeringen til støtte for druserne (og andre minoriteter) I Sweida og resten av Syria i går på Eidsvolls plass. Jeg vil anslå at 80% av appellene var på arabisk, men det som var på engelsk og norsk dreide seg om situasjonen for familie og venner i Saida, at det nye regimet egentlig fortsatt er Al Qaeda/Daesh, krav om en humanitær korridor fra Jordan (som er nærmere enn Israel) og ikke minst at druserne aldri har forsøkt å utfordre regimet eller være en maktfaktor. Vi la alle merke til at arrangementet ikke tiltrakk seg interesse fra presse, politikere, eller aktivister som viser brennende engasjement for andre saker i Midtøsten.

• Bortsett fra VG, som formidlet mye patos og lite informasjon om situasjonen. Tuastads oppfatning var mer banal og feilslått enn vanlig.

• Vær skeptisk til alle forklaringer og analyser, for veldig mye er usikkert. Seth Frantzman spekulerer mer enn vanlig i denne analysen, Det virker overbevisende at Sharaa ønsker å bygge troverdighet internasjonalt, men jeg er mye mer usikker på hva han vil innenriks. Som tidligere terrorleder har han en temmelig høy bevisbyrde.

• Den israelske regjeringens er i en -kremt- interessant situasjon nå. Det er veldig sterk gjensidig lojalitet mellom drusiske israelere og deres land. I tillegg vil Israel beskytte drusere som tar seg inn i Syria fra Israel. Men samtidig er det lite appetitt for at Israel og Syria havner i klammeri, ikke minst fra USA. På den tredje side ser det ut til Sharaa blir mer interessert i en avtale med Israel jo mer Israel viser styrke.

• Dagens meldinger går ut på at beduiner har etter press fra syriske styrker trukket seg ut av Sweida. Jeg har en stygg mistanke om at “beduiner” her betyr “beduinske paramilitære med støtte fra det syriske regimet”.

• Jeg følger med på

  • Bekreftet nytt om hva som egentlig har skjedd i Sweida. Det er god grunn til skepsis om den syriske regjeringens fremstilling, og jeg tviler spesielt på dette med “sekterisk vold” mellom beduiner og drusere.

  • Om Sharaa gjenoppretter infrastruktur til Sveira, slipper inn humanitær hjelp og viser vilje til å beskytte minoritetene. Israel har nå på egen hånd sendt medisinske forsyninger til Sweida som neppe er nok men likevel mer enn ingenting.

Gaza

• Dagene går, og tiden hjelper hverken gislene, sivilbefolkningen i Gaza eller israelske soldater og deres nærmeste som er nede på felgen.

• I samsvar med min antatte strategi om å ta mest mulig fra Hamas for hver dag uten avtale, har Israel nå inntatt deler av Deir al-Balah, som ligger sentralt i konurbasjonen i midt-Gaza. Her har IDF ikke vært før av hensyn til gisler som skal eller skulle ha vært holdt der. Det kan inngå litt nervekrig i dette, ettersom Hamas antagelig har regnet slike steder som “trygge”. Enten så har IDF etterretning om at gisler ikke holdes i de områdene de har inntatt, ellers vil de vise at de ikke vil la Hamas bestemme hvor de (ikke) ferdes.

• Ideen om en “humanitær by” er ikke borte, og nå er det snakk om at Gaza by kan være aktuell. Det er store folkerettslige problemer med denne ideen, og det er viktig med godt design og god utforming. Jeg vil igjen presisere at situasjonen for sivilbefolkningen i Gaza er helt spesiell, i og med at Egypt har nektet å gi dem tilflukt utenfor krigssonen.

• Vestlige media presenterer bortimot ukritisk Hamas’ påstander om at Israel dreper palestinere i matkø. Noen (som BBC, Guardian og andre som ikke akkurat er kjent for å være israelvennlige) presiserer at kilden er Hamas-kontrollerte “myndigheter”, andre (som NRK og New York Times) gjengir påstandene som bekreftede. IDF medgir at de har skutt varselskudd men at dødstallene i beste fall er overdrevne.

Netanyahu-regjeringen

• Jeg anbefaler denne episoden i Call Me Back der Nadav Eyal og Amit Segal forklarer hvordan sammensetningen av dagens Knesset gir to ytterliggående og upopulære grupper så mye makt.

• Det er bare en uke igjen av Knessets sesjon før i høst, og mye tyder på at Netanyahu vil bruke tiden til å unngå regjeringskrise. Men han regjererer på tynnest mulig margin, og for første gang har jeg hørt snakk om at en minoritetsregjering kan fungere i Israel, i hvert fall over en kort periode.

• (Det er mye jeg trenger å sette meg inn i om israelsk partipolitikk, og antagelig trenger jeg å lære mye mer hebraisk for å gjøre det grundig. Men jeg gjør så godt jeg kan ettersom ingen andre gjør det. )

• Et interessant perspektiv kommer fra Micah Goodman, som mener at vi nå ser en større bevegelse mot et nytt sentrum i israelsk politikk på helt nye paradigmer om kollektivisme og individualisme. De tidligere nevnte ytterfløyene er begge under press, men på forskjellige måter:

  • Ben-Gvir/Smotrich fra flertallet israelere som ønsker å leve i et demokrati og en aktiv kjerne som er villige til å aksjonere for det

  • Haredi fra flertallet israelere som ikke finner seg i uretten i at haredi-ungdom fritas fra dugnaden som holder samfunnet oppe, og særlig fra religiøse sionister som tar mer enn sin andel av byrden.

• Netanyahu — enten man liker ham eller ikke — har vist et sjeldent talent for å holde koalisjonsregjeringer flytende gjennom den ene krisen etter den andre. Med mindre han trekker seg selv eller avsettes av Likud vil han være en viktig faktor i overskuelig fremtid.

Bissele:

Baruch dayan ha-emet (ברוך דיין האמת), som betyr “Prisen være sannhetens dommer”, som er den tradisjonelle reaksjonen når man hører om et dødsfall for første gang. Det forkortes noen ganger til “BDE”, men jeg synes det er verdt å skrive det helt ut. Man kan ha en god del filosofiske (og teologiske, om man vil) diskusjoner om dette utsagnet, men for meg inngår det en del nødvendig resignasjon i det. Et liv er ute av menneskenes hender.