2025-07-04, shabbat shalom

Hei, alle sammen! Det er dessverre mye å ta tak i, og jeg rekker ikke over alt. Veldig interessant og litt uvanlig podcastepisode om antisemittisme med vår venn Haviv Rettig Gur.

• Forskersonen publiserer to saker i dag: et besinnet og velbegrunnet innlegg fra Louise Kahn og Ester Nafstad om det helt ville i å trekke forhastede konklusjoner om det folkerettslige i IDFs krigføring i Gaza, og så et usedvanlig demagogisk og lite vitenskapelig innlegg som viser et umettelig behov for å demonisere Israel og avvise alt annet. Jeg lenker ikke til sistnevnte, men det er ikke vanskelig å finne. Gjett hvilket får mest oppslag?

• Det har også vært flere ensrettede og anti-demokratiske innlegg i Khrono med formål om å kneble alle innsigelser mot Det enerådende narrativ og skremme vekk all dissens. Klassekampen har en lignende sak hvor de forsøker å henge ut alle partier som våger å ha en samtale med israelere og også å pisse i brønnen for Ervin Kohn og DMT. Jeg skal følge opp dette mer etter hvert.

Nyhetsaktuelt:

Avslutte krigen Hamas startet i Gaza

• Det er tydelig at Trump vil ha et gjennombrudd i våpenhvileforhandlingene før Netanyahu ankommer Washington DC søndag morgen. Det kommer også (ubekreftede) meldinger om at IDF har trappet opp offensiv krigføring i Gaza, hvilket er typisk i oppløpet til stillstand.

• Etter sigende er Netanyahu mindre begeistret over dette, antagelig av flere årsaker: hans parlamentariske mandat kan tenkes å gå i oppløsning hvis Smotrich og Ben Gvir trekker seg; det er ikke åpenbart hvor mye forhandlingsstyrke kampanjen i Gaza har gitt Israel overfor Hamas; og så er det psykiske i at Netanyahu anser seg for å være en statsleder i krig, en (i egne øyne) Churchill.

• Det kan komme overraskelser, men foreløpig tyder meldingene på at det vil frigis ti levende gisler med en gang, en tilsvarende andel lik kort etter, det innledes 60 dager med forhandlinger for å få slutt på krigen, og de gjenværende gislene (både døde og levende) frigis på slutten av de 60 dagene. Hamas forplikter seg også til å gjøre rede for de gjenværende gislenes helsetilstand underveis.

• Trump vil ha denne fjæren i hatten, ikke minst fordi det baner vei for fremdrift om stabilisering og normalisering i hele regionen. (Vi kan mislike det alt vi vil, men når Obama fikk Nobels fredspris for å ikke være Bush, har Trump et poeng når han vil ha prisen for å ha fått i stand Abraham-avtalen og stabilisering i Midtøsten). Det foregår nok en stor konkurranse mellom Netanyahu og Qatar om å fremstå som den mest samarbeidsvillige overfor Trump nå.

• Veldig fort vil det bli spørsmål om hva som foregår i disse forhandlingene (som trolig vil finne sted i Doha), og jeg vil tippe at mange vil rive seg i håret over partenes manglende interesse for konstruktive løsninger. All skyld kommer til å legges på Netanyahu, og han vil fortjene sin del.

  • Trolig blir nøkkelpersonene i dette Steve Witkoff, Ron Dermer og mindre profilerte Qatar-ledere. Det vil også foregå mye bak kulissene med særlig Saudi Arabia men også Emiratene. Det vil komme både pisk og gulrot til særlig Syria og kanskje Libanon. Tyskland, Storbritannia og Frankrike kommer til å få tildelt roller. Norsk UD kommer i beste fall til å få anledning til å posere. Følg med på reiseplanene til Witkoff og Dermer.

  • Det tragisk-ironiske er at PA/Fatah vil sitte i forværelsen til korridoren utenfor forhandlingene. Dette henger sammen med at Abbas og hans gjeng ikke har noen troverdighet eller respekt hos de viktige aktørene, og at Netanyahu/Dermer har erklært at de er udugelig og upålitelige i et fremtidig fredelig og stabilt Gaza.

  • Hamas’ eneste forhandlingskort er gislene. Derfor mener mange at utgangspunktet for forhandlingene må være at de aldri vil frigi det siste gisselet, og at strategien derfor bør gå ut på å frigi alle levende. Det andre strategiske alternativet er å gi Hamas-lederne valget mellom sine liv og å holde på gislene. Det er stadig flere som mener at krigføringen i Gaza ikke bidrar til strategi nummer to.

  • Folk må ha i bakhodet at Hamas allerede har vist at de er en aldeles upålitelig forhandlingspartner som er villige til å ofre alt på sine forrykte ideologi. Men nettopp det gjør at alle som vil unngå en ny Gaza-krig (dvs alle unntatt Hamas) vil begrense deres handlingsrom til å få til noe slikt.

  • Det vanskelige i forhandlingene blir derfor a) hvem skal styre Gaza når krigen endelig er over, og b) hvordan skal Gaza gjenoppbygges? Disse to henger naturligvis sammen: om Hamas får noen vesentlig makt, vil det være liten interesse for å bygge Gaza opp igjen, og da kommer spørsmålet om gazeneres muligheter for å flytte ut opp.

Den humanitære situasjonen i Gaza

Jeg har forsøkt å sette meg inn i hva som skjer i forbindelse med Gaza Humanitarian Foundation og nedskyting av sivile i Gaza, og det er fortsatt mye usikkerhet. Men jeg vil sterkt anbefale alle å lytte til Haviv Rettig Gurs synspunkter (spotify, apple) om IDFs rolle i drapene rundt forsyningsstasjonene. Han forklarer også ganske godt om Haaretz i episoden, og hans syn reflekterer ganske godt det jeg har fått høre av israelere. Merk dere at norske redaktører stort sett forsøker å toppe Haaretz i fremstillingen av hvor forferdelig Israel er.

Jeg vil også anbefale folk å følge GHF på X. Mens det er alvorlig granskning og selvransakelse blant israelere om IDFs rolle i den humanitære krisen på Gaza, problematiseres det svært lite blant Israels kritikere om Hamas’ strategi om 1) maksimere den humanitære krisen for å bygge forhandlingsstyrke overfor Israel, 2) finansiere sine terrorhandlinger ved å kapre humanintære forsyninger, og 3) drepe alle som leverer humanitære forsyninger gjennom kanaler som Hamas ikke “beskatter”. Disse NGOene som motarbeider GHF er i hvert fall på feil side av historien - det vil helt sikkert bli behov i fremtiden for humanitære forsyninger som beskyttes mot piratvirksomhet i krigsrammede områder.

Mer som er leseverdig

• Martin Krasnik går i rette med ensidig selvgodhet som nå preger rockfestivaler, også Roskilde. Problemet han påpeker, har flere stygge konsekvenser: dissens marginaliseres, og det er selvforsterkende. I stedet for samle folk, skaper kunst splid og forflates dermed slik det har gått med all totalitær “kunst”. Det hauses opp til langt mer radikale virkemidler som skaper utenforskap.

• Afshin Bagherpour protesterer mot vestlige media og politikeres romantiserisering av det brutale regimet i Tehran og undres på hvorfor (jeg mistenker et underbevisst premiss om at alt som er mot Israel må ha noe godt ved seg hvis man ser nøye nok).

• Litt i samme lei, påpeker Ahmed Fouad Alkhatib — palestinsk aktivist — at palestina-aktivister er nyttige idioter for regimet i Iran. Og noen andre. Følg ham gjerne på X.

• David Stavrou har nå utgitt sin svenskspråklige (og abonnementsbelagte) kronikk åpent på engelsk; hvor han protesterer mot delegitimering av Israels eksistens.

Bissele: Menutak (מנותק), “løsrevet” (av ניתק), altså “frakoblet, isolert”, den retningen som norsk utenrikspolitikk i Midtøsten synes å ta.