2025-07-02

Hva skjer i Gaza, rettsaler i Jerusalem, neste uke i Washington, uro på Vestbredden/Samaria, Bibis utflukter, Yair Lapid har tilbudt seg å parlamentarisk redde en gisselavtale, Rolness påpeker vesentlig mangel i den fjerde statsmakt, HL-senteret opptrer ubesinnet og uansvarlig, khatzi gaon

Author

Bemet i Norge
July 02, 2025

Israelse seilere yter bistand etter jordskjelvet i Hellas i 1953

Hei, alle sammen! Jeg har tatt noen dagers pause fra nyhetsbrevet for å ordne med andre ting, og det kan bli mindre hyppige utgivelser en stund fremover. Jeg har limt inn en tekst fra Espen Komissar Fossheim nederst som jeg synes godt illustrerer et sinnelag jeg ofte møter på..

Etter at våpenhvilen mellom Israel og Iran trådde i kraft har fokuset skiftet til Gaza, men også til Vestbredden/Samaria og en rettsal i Jerusalem. Det er mye som er ufullstendig og/eller uferdig alle disse stedene, men jeg skal forsøke å gi en oppdatering.

  • Gaza

    • IDF kunngjør at de i løpet av kort tid har møtt sine mål med Operation Gideon’s Chariots om å innta og holde på 75% av Gazas areal. 

    • Det politiske formålet med denne aksjonen var å presse Hamas til innrømmelser i forhandlingene om gislene, altså at Hamas gikk med på legge ned våpen, deres ledere reise ut av Hamas, og ellers at Hamas avsto fra noen reell makt i Gaza fremover.

    • Trump har nylig kunngjort at det ligger an til en 60-dagers våpenhvile, men djevelen ligger i detaljene, altså hvor mange gisler som frigis og hvor mye IDF må flytte seg ut av områder de har inntatt.

    • Det militære formålet var å ødelegge det aller meste av Hamas’ infrastruktur (tunneler og desslike) og avskjære dem fra inntekter fra og kontroll over humanitære forsyninger.

    • IDF melder at de når sine militære mål, men det følger åpenbart en del ulemper ved at IDF nå inntar statiske stillinger og er mer utsatte for IED-angrep.

    • Strategien om at humanitære forsyninger skal forsere Hamas er ikke ferdigimplementert, for å si det pent. Det burde ikke overraske noen at Hamas voldelig bekjemper GHFs opplegg og benytter seg av PR-krigøring.

    • IDF synes ikke å ha forberedt de nye forsyningslinjene ordentlig, og det har ført til rot som i beste fall har sviktet siviles humanitære behov og i verste fall ført til krigsforbrytelser. MAG (Military Attorney General) etterforsker (nå bekreftede) meldinger om at soldater har skutt på palestinere på vei til utleveringssteder men har foreløpig konkludert med at det ikke tyder på at å beskyte sivile er resultat av en strategi fra øverste hold.

    • Det hjelper naturligvis ikke at enkelte i Israel — blant annet Smotrich — langt på vei vil at humanitærhjelp strupes.

    • Norske media er som vanlig helt ubrukelige om dette. Jeg anbefaler nøye lesning av et utvalg kilder for å få den oversikt det er mulig å få.

  • Rettsal: Trump ba om at Netanyahu burde få slippe rettsaken mot ham. Det verserer historier om at de to har delt frustrasjon over “deep state” (altså at statsledere må forholde seg til loven), og her stiller Trump opp for Netanyahu.

  • Utflukt: Netanyahu skal til Washington neste uke, og det blir spennende å se hva som kommer ut av det.

  • Vestbredden/Samaria: En stygg sak er under etterforskning i Kfar Malik, en liten by nær Ramallah, på Vestbredden/i Samaria. Voldelige israelere — ikke nødvendigvis “settlere” en gang — gikk til angrep på byen, IDF blandet seg inn, og så gikk de samme pøblene til angrep mot IDF. Tre palestinere er døde, det er store ødeleggelser, og reaksjonen fra israelsk side preges av avsky. Men det understreker behovet for at også palestinere på Vestbredden(Judea og Samaria som er under israelsk administrasjon (områder B og C) skal beskyttes av loven, og at forbrytelser der skal strafferettslig forfølges uansett hvem som begår dem. Og her må Netanyahu avfinne seg med Ben Gvir og Smotrich.

  • Koalisjon: En relevant sidenote er at Yair Lapid har tilbudt seg å “redde” Netanyahus regjering om Smotrich og/eller Ben Gvir saboterer en fremforhandlet løsning for gislene.

  • Norsk relevant lesestoff: Kjetil Rolness tar opp noe som stadig flere (heldigvis!) er blitt oppmerksomme på, nemlig at redaktørstyrte media (særlig) i Norge er mangelfull og preget av tendensiøsitet. Jeg stusser også over at kilden til så mye desinformasjon regner seg egnet til å overvåke at det ikke blir det. Det er i det hele tatt merkelig at pressen snakker så mye om andres uavhengighet men nekter å se på egne bindinger.

  • En del av dere, kanskje de fleste, har fått med dere at direktøren i HL-senteret, Jan Heiret, har vært på banen både i forskning.no og Aftenposten har sagt seg enig i “eksperter” som har erklært at Israel driver med folkemord. Noen kommentarer:

    • Heirets påstander holder på ingen måte faglig mål. Det foreligger intet systematisk sammendrag av forskningen på området, han velger bare kilder som støtter ett syn, finner opp nye konsepter og ser bort fra dissens. De kildene han viser til er også “ekspertenes” politiske og ikke faglig belagte mening.

    • Påstanden om folkemord er naturligvis sterkt stigmatiserende, både mot Israel og israelere, men også alle som ikke entusiastisk slutter til fordømmelsene. HL-senterets egen forskning viser at demonisering av Israel fører til økende jødefiendtlighet i Norge, og dette bidrar Heiret til.

    • Heirets utspill her presenteres som et “svar” til kritikk om at han ikke har innrettet seg etter israelfiendtlige krefter som insisterer på bare en virkelighetsoppfatning.

    • Imidlertid har Heiret lenge fått kritikk fra jødiske grupper om at han forsømmer og motarbeider HL-senterets mandat og samfunnsoppgave.

    • Det er visst flere prosesser på gang om dette, men jeg har begrenset kjennskap til hva de går ut på. Om du har noen mening, bør du skrive en høflig, saklig og tydelig melding til styret. (Jeg deler ikke styremedlemmenes epostadresser her, men om du kjenner noen, skriv direkte. Ellers kan du sende til [email protected] og be om bekreftelse om at meldingen er videresendt styret).

  • Dagens bissele: khatzi gaon (חצי גאון), altså “halvt geni” eller (bare) halvveis til geni. En godt kamulfert fornærmelse.

Etter å ha bladd rundt i feeden på facebook og sett hva som rører seg i dypet av folkesjela, blir jeg vettskremt på kanten til *** som det er mulig å bli for en voksen mann. Jeg sliter med å tro hva jeg leser og ser.

Og det er ikke hjernedøde men farlige ekstremister på ytre høyre som utgjør episenter for bekymringen, men hordene av mennesker som en gang var en del av flokken min, men som nå fullstendig har mistet gangsynet i sin overbevisning om at deres meninger og handlinger er de eneste moralsk gyldige i en fascistisk verden hvor vestlig sivilisasjon, Israel og jøder utgjør den største utfordringen vår klode og sivilisasjon står overfor.

Jeg kan IKKE med hånden på hjertet si at jeg IKKE vet hvor og hva noe dette kommer fra. Jeg broderer ikke videre på den. Selv om meningen sikkert er mange rundt dette temaet. Men jeg føler meg maktesløs når massene beveger seg i perfekt synkope med fakta. Og hvor viruset som har inntatt vårt skolesystem de siste årene benytter anledningen et svekket immunforsvar utgjør, til å replisere budskapet om at graden av subjektivitet er irrelevant så lenge det drøftes innenfor etablerte paradigmer.

Jeg underslår ikke at det ikke har blitt begått krigsforbrytelser i regi av Israel. I kampens hete, til og med utover forsøket på å ikke bare svare på 7/10 men ta rotårsaken til problemet, har jeg tilgode å se en krig som føres helt og fullt innenfor folkerettens premisser. Men idealet er der for å ha noe å strekke seg mot.

Som statistiker må jeg melde pass i et forsøk på å kvantifisere elendigheten. Men selv realister har kvantifiserbar magefølelse som tilsier at proporsjonene er "by magnitude less" enn når arabere går løs på arabere eller sine andre nærliggende fiender hvis navn er unevnelig. Uten 23/6 live sending rett inn i amygdala og hvor den ellers så pliktoppfyllende pressen glimrer med sitt fravær og selv det minste mobilkamera slukker linsene og snur seg bort.

Jeg finner det også ytterst bemerkelsesverdig at mange privilegierte kvinner, skjeive og miljøbevegelsen i Norge, et land som ønsker å fremstå som et utstillingsvindu for merverdien av demokrati og ytringsfrihet, heller ikke klarer å navigere mellom skjærene i den emosjonelle stormen som har oppstått. Dette til tross for at de samme gruppene er de første som vil lide hvis våre friheter forvitrer. I stedet velger de å blende inn i det moralsk opphøyde hylekoret; på første rad. Det er en selvvalgt posisjon; baugen på skuta på vei inn i den perfekte stormen. Og rent moralsk synes jeg faktisk ikke det er så mye som taler for denne handlingen om det engang kommer et etterspill.

Min forvirring var også rådende til sånn ca midtveis i livet. Hvor starten på 40-årene medførte en moralsk kollaps i møte med den ordskyen av verdier som danner grunnmuren i vår vestlige dannelsesreise. Jeg skjønte etterhvert at jeg var nødt til å sette opp et verdihierarki som erstatning for den omtrentlige omgangen med rekkefølgen av grunnverdier som råder i det moderne norske samfunnet, og delvis i vestlig sivilisasjon for øvrig. For uten motpoler var det umulig å lage et moralsk kompass som var retningsbestemt. Som eksplisitt ateist med veletablert skepsis for alle metafysiske påstander, startet jeg der kunnskapen var minst. Jeg søkte i de jødiske tekstene, leste koranen og i den grad det var relevant også kristne. For så å ta veien om filosofien og psykologen over til evolusjonsbiologien med Robert Sapolskys eminente forelesninger om menneskelig adferd fra Standford som ligger fritt tilgjengelig på youtube. Og i nåtid Oren Cahanovitc (traveling til Israel), Rebecca Solnit i viktigheten om å gå seg vill, Triggernometry med Konstantin Kisin og mange andre.

Disse har hjulpet meg til i et forsøk på å se helheten i en kaotisk periode. Og i den grad jeg kan inspirere noen av dere andre til å søke i de samme kildene og la dere motivere til å skape din egen forståelse og avledet mening, om det er noen, så føler jeg at jeg har bidratt til å avhjelpe avmakten som så lett sniker seg på om dagen. Og på den måten være bedre rustet til å stå i dette med både moralsk og emosjonell integritet.

Espen Komissar Fossheim