2025-06-23

Par bra podcastepisoder med bl.a. meg; liten notis om FN-pakten; dødelige konflikter og presseoppmerksomhet de siste tiårene; veldig bra av David Frum; Høyre og Minerva begynner å drive opposisjonspolitikk, endelig; waiting game; ayatollahens handlingsrom: gehakte tsures

FRA Uppsala Conflict Data Program, døde siden 1989. Hvordan henger antall døde sammen med dekningen i norske media siden 1989?

Hei, alle sammen!

  • Etter at Henrik fikk en veldig interessant innføring fra Mahmoud Farahmand, pratet også Henrik Beckheim og jeg sammen i går ettermiddag om situasjonen i Midtøsten og omtalen i Norge. Blant annet går vi litt mer innpå hvor aldeles skakkjørt norsk omtale og mediedekning er blitt.

  • Det er mye snakk om at Israels angrep på Iran var et brudd på FN-paktens kapittel 7, og særlig artikkel 51, der det står i klartekst at en stats rett til selvforsvar er “inherent”. Argumentasjonen om at Israel skal ha brutt denne ser helt bort fra at Iran har lenge drevet krigføring mot Israel og får seg ikke en gang til å anerkjenne Israel som en selvstendig stat.

  • I følge Uppsala Conflict Data Program har det vært hundrevis av væpnede konflikter siden 1946, og det har aldri vært flere enn i 2024 (og antagelig 2025) . I dag er de fleste i Afrika, uten at det vekker særlig interesse i den norske skravleklassen.

  • Reaksjonene på USAs angrep mot iranske mål er interessante og foruroliggende. Mye bygger på ryggmarksrefleks på selve Trump — altså at de som støtter Trump støtter automatisk dette, og de som er mot Trump er også automatisk mot. En av de få som greier å holde flere tanker i hodet samtidig om dette, er David Frum i The Atlantic.

  • Høyre er åpenbart opptatte av å trekke Norge inn i europeisk diplomatisk samarbeid igjen etter at Barth Eide holder til langt ute på fløyene og ute i korridorene. Selv Støre er langt mer nyansert. Alexander Ibsen påpeker i Minerva at Barth Eides vurderinger har stort sett vist seg å være feil.

  • Vi venter fremdeles på hva regimet i Iran vil foreta seg. Missilangrepene blir stadig mindre i omfang, og vi må anta at IDF fortsetter å eliminere utskytingskapasiteten. Houthienes varslede angrep lar vente på seg. Det var fort snakk om at Iran-regimet ville stenge Hormuz-stredet for å utvide konflikten, men det ble nok tydelig at de bare ville utvidet antall fiender mot seg.

  • Om de fortsatt tenker rasjonelt i sine bunkere, må regimet i Iran vurdere om de prioriterer å berge sitt atomvåpenprogram, sin makt eller sine fysiske liv. Det bryr seg neppe særlig om andres menneskeliv, hverken iranere, palestinere, libanesere, yemenitter, syrere og i hvert fall ikke israelere og amerikanere.

  • Bissele: Gehakte tsuris (געהאַקטע צרות), som betyr bokstavelig talt “opphakkede bekymringer”, men altså “virkelig elendighet” ofte for å fremkalle medynk. “Du har tsures? Jeg har gehakte trsuris"!!”