2025-06-19

Enda mer imponerende av israelere, men ellers er ting omvendt sammenlignet med 1967; nye missilinagrep i løpet av natten; hvordan kunne Israel konkludere annerledes; mer om pressens (manglende) etterrettelighet; flere med tilknytning til Iran uttrykker seg, og én ser det annerledes enn de andre; Støre forsøker å rette på sitt rennome i utlandet og bevare narrativen innenriks; paranoia omkring elektronikk i Tehran; erindringer om tidlige antydninger til dagens anti-israelske aktivisme; USA flytter på militære styrker; Ting skjer fortsatt i Gaza; hva som feller trær.

Iransk missil i Ariel. Bilde av Uriel Metsuyanim, gjengitt her med tilltatelse. Man kan kanskje tenke seg at også fragmenter kan forårsake mye skade.

Hei, alle sammen!

Selv om det føles som seks måneder, har krigen mellom Israel og regimet i Iran har nå vart i seks dager. Det vil naturligvis sammenlignes med Seksdagerkrigen i 1967, men både ambisjons- og kompleksitetsnivået på Israels krigføring er langt høyere. Det politiske bildet er også langt mer komplekst — mens regimene i Midtøsten stilltiende holder med Israel denne gangen, har vestlige makter vært skeptiske inntil det fiendtlige. I 1967 satt USA på gjerdet, men denne gangen er de tydelig på Israels side.

  • Jeg har ennå ikke sett opplysninger om hvor mange missiler Iran sendte mot Israel i natt, men de traff på (minst) tre steder: et sykehus i Be’ersheva og Ramat Gan. Det er stadig omtale av at IDF ødelegger stadig flere missiler rett før de fyres av og utskytingsanleggene rett etterpå.

  • Gunnar Gabrielsen forklarer (som vanlig godt) hvorfor Irans atomprogram med rimelighet bare kan forstås som et atomvåpenprogram.

  • Bjørn Are Davidsen leverer en veldig snill kritikk av redaktørstyrt presse. Hovedpoenget er dette: “I stedet åpner det for mer enn milde reprimander og hjertesukk fra erfarne journalister. Pendelen kan svinge motsatt vei, til massiv kritikk i en ketsjupeffekt, og ikke bare fordi noen alltid ønsker å fremme frustrasjon og sinne. … Tar adrenalin og angrepsmodus overhånd, er det lett å lande i konspirasjonsteorier.” Jeg vil si at pressens manglende evne til selvkritikk og selvransakelse åpner for konspirasjonsteorier.

  • Norges stortingspresident — som leder vår høyeste statsmakt — reflekterer over situasjonen i Iran, hvor han har røtter. Det jeg har sett fra andre med familie i Iran har vært temmelig entydig (de er fortvilet over krigen, ønsker et regimeskifte), men nå gir Bahara Letnes endelig Sylo Taraku noe så uvant som empiri for påstanden om at eksiliranere er splittet.

  • Statsminister Jonas Gahr Støre deler at han hadde et telefonmøte med Netanyahu i går som etter Støres beskrivelse må ha gått utrolig dårlig. Realiteten er at Norge står (ironisk) mer alene i bestrebelsene etter å isolere Israel, så det var nødvendig for Støre å vise at dialoglinjen var åpen. Samtidig kunne han ikke vike fra den anti-israelske linjen som (han tror) er viktig for valgkampen.

  • Digi.no forteller at regimet i Iran nå forbyr bruk av mobile apparater. I relaterte nyheter ble regimets sendinger nylig avbrutt av opptak fra anti-hijab demonstrasjoner.

  • Gary Wexler forteller om et møte i Haifa for 25 år siden som kaster lys på situasjonen i dag. Jeg sitter igjen med mange spørsmål, men utviklingen han forsøker å forklare er ikke å ta feil av. Skulle ønske at noen av disse gravejournalistene tok for seg dette, men dette ville trolig være livsfarlig.

  • CAMERA lurer på hvordan New York Magazine greide å skrive om en riktig tekstbeskrivelse av et bilde av ødeleggelsene i Ramat Gan.

  • Det er mye snakk om USAs militære planer, og Trump sier han holder alle muligheter åpne. Iran-regimet lover uante konsekvenser om det skulle skje, men det er mildest talt uklart hva de truer med. Samtidig er det snakk om at Irans gjenværende missiler siktes mot amerikanske mål (som om de ikke er like beskyttede som israelske), og jeg tror noe slikt ville avgjøre saken for Trump.

  • USA sier at hangarskipgruppen til USS Ford til konfliktområdet har vært planlagt lenge, men uansett blir det ganske overveldende krigsmakt rundt Iran. Det er verdt å merke seg at både USS Carl Vinson og USS Nimitz er av den noe foreldede Nimitz-klassen, mens USS Ford er den nyeste. Det er verdt å huske at B2-bombefly stasjonerte på Diego Garcia kan nå og bombe mål i Iran med en tank drivstoff.

  • Krigen fortsetter i Gaza. Mens GHF åpner flere distribusjonssentre, melder Hamas om flere massakrer som ikke lar seg bekrefte men likevel blir nyheter i en del media.

  • Hizbollah driver og ypper seg igjen, men får også juling.

  • Bissele: “Af eyn shlog falt keyn boym nit um”. (.‎אױף אײן שלאָג פֿאַלט קײן בױם ניט אום), som betyr “Et tre faller ikke av et økseslag”.