- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-05-23
2025-05-23
Innenriks dynamikk i utenrikssaker i Sverige; Hamas terrorvelde omtales også i en norsk avis; døde barn i Gaza ettefor

Klippestær (Onychognathus tristramii) på Masada. Mitt bilde
Hei, alle sammen!
David Stavrou (Haaretz’ korrespondent i Norden) har et innlegg i Svenska Dagbladet hvor han påpeker at Gaza er i ferd med å bli innenrikspolitisk sak der, og at det er vanskelig å ta alvorlig dem som fordømmer Israel uten å bry seg om hvordan fremtidige massakrer mot israelere skal avverges. I Norge har dette forlengst vært en innenrikspolitisk sak som fjerner seg stadig mer fra virkeligheten i Midtøsten.
VG har en reportasje om palestinere som blir torturert og myrdet i Gaza fordi de protesterer mot Hamas. Jeg er ikke særlig for at dette skal bli en konkurranse om elendighet, men jeg er glad for 1) mer interesse for palestinernes interne forhold og 2) påminnelser om hva Hamas egentlig er.
IDF har varslet etterforskning om et angrep som skal ha en barneleges ni barn. Uansett hvem foreldrene er, er ni døde barn en forferdelig tragedie. Men det kan være greit å avvente flere opplysninger før man hopper til konklusjoner.
Nok en natt med missilangrep fra Houthiene i Yemen. Israels forsvarsverk virker, men dette er enormt stressende for israelere. Og ingen skal innbille seg annet enn at Houthiene vil drepe flest mulig.
IDF trapper stadig opp aksjonene i Gaza. Mesteparten av Israels hær er nå i eller utenfor Gaza. Formålet er ganske tydelig; nemlig militær kontroll på størstedelen av Gaza og særlig forbindelsespunkter mellom byer og tettesteder.
Det snakkes om et nytt problem nå, nemlig at Hamas’ kommunikasjonslinjer internt i Gaza og til lederne i Qatar blir så upålitelige at det kan være vanskelig å få til frigivelse av gislene. Jeg aner ikke hvordan dette skal løses. Men nå begynner det å bli en foruroliggende lang liste med problemer som svært vanskelig lar seg løse.
Ben Gvirs departement ser ut til å helt ignorere en rekke angrep på den palestinsk landsbyen Bruqin (ca 2 km rett øst for Petach Tikvah) fra såkalte “bosettere” (Jeg ville kalt dem forbrytere). Det ser ut til å dreie seg om stenkasting og brannstiftelse.
Det iranske regimet uttaler at forhandlinger med USA er “kompliserte”, og det er antagelig et godt tegn. Witkoff har gjort det ettertrykkelig klart at det er helt uaktuelt at det er noen gangbar vei for dem til atomvåpen, og det er noe jeg synes hele Vesten bør stille seg bak. I mellomtiden signaliserer Israel at de er forberedt på å angripe iranske atomanlegg uansett.
Helt for egen regning: jeg vet ikke hva jeg hadde ment om jeg bodde i Tel Aviv, Netanya, Sderot, eller forsåvidt Jenin, Jericho, Tulkarm, eller Rafah. Derfor prøver jeg å ikke forsøke å belære israelere (eller palestinere) om hva de burde mene og tro. Men den økende mistanken om at Netanyahu er som et gammelt slagskip som bare bombarderer og bombarderer en havneby uten noe annet mål enn å bruke makt er ikke til å komme unna. Det er veldig mye press på mannen, og jeg håper det påvirker ham på rett måte. Det er viktig å holde flere tanker i hodet samtidig for tiden, blant annet:
Hamas brøt en eksisterende våpenhvile, og derfor er det vanskelig å godta en våpenhvile lik den andre som slutt på denne krigen.
Likevel er det skrikende nødvendig å få slutt på krigen, av hensyn til befolkningen i Gaza og gislene.
Enhver løsning for “dagen etter” som foreslås eller godtas av Israel vil bli møtt med skepsis eller verre fra palestinske myndigheter.
Likevel må Israel ta ansvar for å få til en dag etter som gir grunnlag for stabilitet, normalisering, og en vei til en bærekraftig tostatsløsning.
Hamas’ forhandlingskort er livene til sine egne og til gislene. Det de frykter mest er å miste kontroll over Gaza.
Likevel må Israel prioritere disse livene og finne en måte å få Hamas til å gi opp gislene (for gislenes skyld) og gi fra seg makten i Gaza (for palestinernes skyld).
Netanyahu må ta konsekvensen av massiv mistillit mot ham personlig og hans regjering og gå — enten ved å skrive ut nyvalg eller la en annen koalisjon formes.
Likevel er opposisjonen ikke samlet og har ikke presentert noen overbevisende alternativ.
Netanyahu må snarest gjenoppbygge Israels troverdighet overfor seriøse aktører (selv om det er for få av dem) om etterlevelse av humanitære normer (Israels vestlige nabolag)
Likevel må Netanyahu vise styrke og vilje overfor omkringliggende regimer som bare er opptatte av makt (Israels østlige nabolag)
De arabiske regimene bryr seg ikke om palestinerne i det hele tatt (de bryr seg knapt nok om sine egne folk)
Likevel kan det ikke bli fred og stabilitet i regionen inntil israelere og palestinere finner en måte å sameksistere på.
Dagens bissele: rabbinisk jødedom. Det er mange som tror at jøder bruker bokstavrette fortolkningen av Tanakh, den hebraiske bibelen (det kristne kaller Det gamle testamentet) som rettesnor. Det stemmer ikke. Jødisk lære bygger på rabbinisk tradisjon, dvs., fortolkninger, diskusjoner/krangler/feider og beslutninger blant skriftlærde og “besluttere” (poskim) gjennom minst to tusen år. (En liten minoritet - karaitter - ser annerledes på det). Å komme trekkende på et bibelvers som “bevis” på et eller annet jøder mener eller tror er derfor skivebom.