2025-05-22

Hei, alle sammen!

Først innenriks:

• Ine Eriksen Søreide uttaler seg i Nettavisen om at Barth Eides beslutning om å anerkjenne staten Israel ser ut til å ha virket mot sin hensikt, i det Norge har mistet all troverdighet over Israel (og også palestinske myndigheter, de gjennomskuer godhetsposering, de også). Søreide er oppsiktsvekkende balansert, men hun tar feil i sine premisser om proporsjonalitet og at IDF ikke skiller mellom militære og sivile mål. Men det begynner å bli slik at man må ta sånne forbehold for å bli tatt alvorlig. Barth Eide avviser kritikken på med karakteristisk og uberettiget arroganse.

• Rachel Suissa tar til orde mot DNKs bispekollegiums ensidige kritikk av Israel og påpeker ganske riktig at situasjonen for kristne er katastrofal i en rekke land biskopene ikke synes å være særlig opptatte av.

• I går morges stilte Ervin Kohn tappert og saklig opp til diskusjon i NRKs politiske kvarter med Raymond Johansen og påpekte at demoniseringen skader jøder i Norge. Raymond syntes, i likhet med biskopene i DNK det var passende å belære Ervin.

• Vebjørn Selbekk skriver på lederplass i Dagen at å være Israel-venn ikke nødvendigvis betyr å støtte alt Netanyahus regjering gjør. Jeg har to motstridende tanker om dette:

  • Dette burde være så selvsagt at det ikke behøvdes å uttales. Det kan være at Selbekk her henvender seg til israelvennlige kristne som uforbeholdent støtter alt israelsk, og jeg vet heller ikke om det er en særlig stor gruppe. Men jeg kjenner ingen som anser Israels regjering for å være ufeilbarlig, tvert i mot.

  • På den annen side er så mye av “kritikken” av Israel fra norsk hold så urimelig, usaklig og rett ut demoniserende at det er et skrikende behov for å forklare Netanyahu-regjeringens politikk. Hvilket ikke er det samme som å forsvare den, men heller å gå inn for at kritikken skal være treffende og derved mer effektfull.

  • For eksempel: Ben Gvir og Smotrich har altfor mye innflytelse på Netanyahu, men de bestemmer ikke alt. Strategien overfor dem burde være å isolere dem, og derfor er (for eksempel) sanksjoner mot dem personlig (og ikke hele regjeringen) et mer målrettet tiltak. Men da må man forstå hvilken rolle de faktisk spiller, noe israelske kommentatorer er veldig opptatte av. Men ikke norske i nevneverdig grad.

• Som eneste (?) norsk avis omtaler også Dagen de voksende palestinske demonstrasjonene mot Hamas i forbindelse med at Khan Younis evakueres. Jeg kan love at Netanyahu vil få store problemer med å fortsette krigen om alle gisler frigis.

• Adam Njå skriver et godt innlegg i Psykologtidsskriftet om faren ved “woke” terapi, hvor han tar opp at jødiske nordmenn kvier seg for å få helsehjelp. Jeg har heldigvis fastlege og tannlege jeg kjenner personlig, og når jeg innimellom trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten forteller jeg aldri om min jødiske identitet. Jeg håper jeg aldri trenger psykologhjelp, for det må jeg åpenbart greie meg uten etter at Psykologforeningen proklamerte hva som var riktig politisk oppfatning.

• “Nyheten” (se over) om at 14 000 barn ville dø de neste 48 timene ble undersøkt nærmere av BBC (som i motsetning til NTB, NRK, m.v. ikke blindt aksepterer alt folk fra FN påstår) og viste seg å være feil. NTB “presiserte” (NTBisk for “motvillig rette på fake news som vi fant beleilig og derfor videreformidlet”.) Det hindret ikke alle mulige folk —inkludert rikspolitikere — å basunere det ut. Moxnes tok det opp på Stortinget og jeg ba ham dementere det der. Det skjer neppe.

Så til utlandet:

• Under åpenbart press både utenriks og innenriks holdt Netanyahu en tale i går om inneholdt noen gode poeng (at IDF har oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater, for eksempel) men også noen desperate argumenter. Jeg var ikke i målgruppen men ble heller ikke overbevist. Helt avgjørende spørsmål ble stående ubesvart, og ved å svartmale kritikere faller han i fellen å anta at han og bare han forstår hva dette dreier seg om. Men som i USA er opposisjonen i Israel komplett uorganiserte og spredte, og da vinner dårlig fundert populisme frem.

• COGAT opplyste at 93 lastebiler kjørte inn i Gaza i forgårs. FN opplyste at de ikke hadde sett noe til dem inntil i går, og da meldte de 90. USA og Israel samarbeider intenst med å få til et distribusjonssystem gjennom det nyopprettede Gaza Humanitarian Foundation, (GHF) men det ser ut til å ta mer tid enn palestinerne på Gaza har. “Konkurrerende” organisasjoner har også protestert mot GHF på kategorisk og saklig grunnlag, hvor det saklige går ut på at fire distribusjonssentre i et lite område er utilstrekkelig og vil føre til mer “displacement” av palestinere.

• Ref mordene på Sarah Milgrim og Yaron Lischinsky i Washington DC vil jeg gjerne gjengi Lauras beskrivelse av reaksjonene som suste forbi oss på sosiale media i går:

Bissele: Shver tsu zayn a yid, “vanskelig det er å være, en jøde”, som regel sammen med et hjertesukk og en smule indignasjon over at det er slik. Også tittelen til et berømt skuespill av Sholom Aleichem.