2025-04-17

Hei, alle sammen!

• En organisasjon som heter Sabeel Kairos Norge har arrangert en underskriftskampanje i DNK som oppfordrer regjeringen til å boikotte Israel. Dette er en organisasjon som ukritisk aksepterer alle beskyldningene mot Israel og ser helt bort fra at også palestinske myndigheter kan ha ansvar for vanskelighetene kristne har i palestinske områder. Denne kampanjen har fått forholdsvis liten oppslutning ($), men den aktualiserer hvorfor DNK ikke gjør mer for å motarbeide slike radikale tendenser hos sine egne. I stedet svarer andre ledere defensivt, at de synes de allerede gjør nok anti-israelske ting. Jeg er av åpenbare grunner ikke medlem av DNK, men det er helt åpenbart at den med god margin største religiøse organisasjonen i Norge har enorm påvirkningskraft på holdninger til jøder.

• Nyhetene om Israels forsvarsminister Katz’ kunngjøring om humanitære forsyninger til Gaza er utilstrekkelige i norske media og forvirrende ellers. Av det jeg kan forstå:

  • Israel er forpliktet til å legge til rette for humanitær hjelp (fra tredjeparter) til sivilbefolkningen (altså ikke-stridende) i Gaza såvidt det lar seg gjøre gitt den taktiske situasjonen. Jeg har ikke sett noen entydig forklaring på hvor mye av sine taktiske fordeler de forventes å gi opp for å få til dette.

  • Det er verdt å lese hva Israels høyesterett (som ikke er kjent for å stryke Netanyahu etter hårene) fant om de folkerettslige sidene av saken. Dette har bl.a. Natasha Hausdorff også diskutert, men jeg finner ikke saken.

  • Det er helt klart forbudt å skape eller bidra til humanitær nød for å skape en taktisk fordel. Her kommer vi innpå det vanskelige med å påvise intensjon igjen.

  • Imidlertid er IDF ikke forpliktet til å sende forsyninger til fiendtlige styrker, og de kan også holde tilbake forsyninger om de har grunn til å tro at forsyninger styrker fienden. Her er det igjen uklart hvor langt dette prinsippet kan strekkes — å kreve at ingen forsyninger kommer til Hamas, virker urealistisk.

  • Den nåvære blokaden baserer seg på 1) det foregående poenget i og med at IDF sier at humanitære forsyninger kapres av Hamas og enten brukes til sine egne eller videreselges på svartebørsen. og 2) det er rikelig med mat og forsyninger i lagre i Gaza og derfor liten fare for stor nød.

  • Ref punkt 2, holder ikke det i lengden, og ref punkt 1 må det være en eller annen innsats for å få forsyningene frem. Katz ser ut til å ha innsett dette, og har derfor rygget på sine tidligere steile uttalelser, men kanskje ikke.

  • Det kan se ut som dette dreier seg om at Israel vil at Hamas overlater forsyningslinjer med humanitær bistand til tredjeparter. Egentlig et rimelig krav.

  • Jeg kan ikke tenke meg at et eneste krigførende land ønsker å bli holdt til de samme kravene som Israel blir, men — for å være kynisk — det vil de antagelig slippe.

• Hamas har avvist det siste tilbudet om våpenhvile og gisler, trolig fordi de ikke ønsker å legge ned våpnene. Det er flere tegn til at IDF har posisjonert seg til å ta et ganske stort oppgjør med Hamas og holder tilbake for å få til en avtale. Dette betyr også at Hamas taper terreng til IDF som Israel bruker som forhandlingskort.

• Det foregår intern splid i Trump-administrasjonen om rett tilnærming til Iran-regimets atomvåpenambisjoner. Jeg skal være forsiktig med å overvurdere Trump og hans folk, men det går an å håpe at dette er et “good cop-bad cop” spill for galleriet som kan skremme regimet til å forhandle på ordentlig. Naturlig nok er det sparsomt med detaljer om hva en militær kampanje mot Iran vil gå ut på, men trolig vil den være svært destruktiv, svært komplisert og langvarig. Ikke noe noen burde ønske seg.

• Det viser seg også at Trump beordret Netanyahu til å avlyse et nært foreliggende angrep på iranske mål som hadde krevd amerikansk assistanse (trolig i form av drivstofftanking i luften). Iran klager også over at USA ikke er til å stole på.

• Dagens bissele: Litt om arameisk. Etter det babylonske fangenskap, ble arameisk dagligspråket til jødene i sitt eget land (selv om hebraisk uavbrutt og frem til i dag har vært jødenes eget fellesspråk). Også etter fordrivelsene i år 70 og 135 fortsatte jøder å bruke arameisk, og dette kommer til syne i deler av Tanakh (den hebraiske bibelen), Talmud og liturgi. Den som er interessert i filologiske spørsmål i jødisk liv og historie kommer ikke utenom språket. Arameisk var en tid lingva franca for østlige deler av Middelhavet og lever i dag videre i språket til den assyriske minoriteten i blant annet Sverige. Jeg har lært bittelitt av det, og det er et morsomt og interessant språk, tydelig beslektet med men likevel forskjellig fra hebraisk.