2025-03-23 shavua tov!

Hei, alle sammen!

• Etter at Israel fornyet stridsaksjoner mot mål i Gaza, har tonen blant anti-israelske aktivister skjerpet seg kraftig. Én profilert norsk aktivist erklærte pompøst at det å benekte at Israel driver med folkemord skal behandles slik en holocaustfornekter blir det; og flere organisasjoner instisterer på at “folkemordet” skal aksepteres som premiss for det som foregår. Dette trekker seg naturlig nok med seg alle mulige andre aktører som burde være mer nøkterne. Imidlertid får dette stadig mindre oppmerksomhet utenfor disse kretsene som stadig påvirker hverandre, kanskje fordi virkeligheten Israel lever i kommer nærmere oss.

• Jeg synes Laura har et veldig godt poeng her: det er vanskelig å unngå fornemmelsen av at det som virkelig plager anti-israelske aktivister er at Israel våger å forsvare seg i det hele tatt. Det var jo det Barth Eide fordømte, ettersom han ikke ventet på bekreftede opplysninger før han vasset uti.

• ADL har sammen med Builders for Tomorrow gjort en analyse om redigeringsaktiviteten i Wikipedia som viser at 30 redaktører (alle kan være redaktører på Wikipedia) har hatt (i strid med reglene) samordnet aktivitet for å gjøre artiklene der tendensiøst anti-israelske. Jewish Journal har en rapport om det samme fenomenet. Jeg og en annen i Norge var begge aktive i å motarbeide dette allerede på 2000-tallet, men vi ga simpelthen opp. Men denne analysen vil trolig ha effekt, for Arbcom (det øverste redaktørrådet i Wikipedia) tar slikt alvorlig. Om tiltakene holder, er en annen sak.

• I Norge foregår slik samordning for å fremme anti-israelske holdninger helt i det åpne, ettersom slikt regnes som en dyd.

• Alexa Døving har en avklarende kronikk i Aftenposten som svar på en ganske usammenhengende anklage som jeg omtalte tidligere — fra avslutningen: “Når vi forsker på antisemittisme og muslimfiendtlighet, ser vi på funnene våre både i sammenheng og isolert som særegne fenomener.“

• En arbeidsgruppe bestående av parlamentarikere i begge britiske hus har publisert den mest omfattende rapporten av hva som skjedde 7. oktober så langt (i påvente av at Netanyahu tillater en granskningskommisjon eller blir tvunget til det). Den er grundig dokumentert og er smertefull lesning.

• Houthi har sendt missiler mot både israelske og amerikanske mål, og Hizbollah har også forsøkt seg. Resultatet er at USA bomber mål i Yemen og har flyttet store militære ressurser til området for å true Iran, og Israel har slått tilbake (med forholdsvis billig artilleri) mot mål i Libanon.

• Forutsetningen for en mer stabil og kanskje normalisert grense mellom Israel og Libanon er at det faktisk er libanesiske styrker som kontrollerer landet, og særlig syd for Litani-elven. For en god historisk innføring om denne grensen, lytt gjerne til siste ukes Friday Focus fra Times of Israel, der Lazar Berman forklarer. Han er forresten veldig flink til å forklare politisk dynamikk i og omkring Israel. Et viktig poeng som ofte glemmes er at han presiserer “en grense er en avtale mellom to parter om hvor en stats suverenitet ender og det andre begynner”. Det å hele tiden omtale våpenhvilelinjene fra (blant annet) 1949 som “1967-grenser” er både feil og villedende.

• I Israel foregår det mye samtidig, det meste av støyen som følge av at Netanyahu har så lav tillit blant israelere flest. Det er store demonstrasjoner mot Netanyahu for flere saker samtidig, og særlig 1) at Netanyahu forsøker å sparke Ronen Bar fra lederstillingen i Shin Bet (for det skaper inntrykk av at Netanyahu også vil stanse etterforskningen av det som kalles Qatargate), og 2) setter gislenes liv i fare ved å gjenoppta striden mot Hamas. Det eneste disse to sakene har til felles er at de bygger på Netanyahus skrikende mangel på troverdighet, og det er påfallende at han gjør så lite for å bøte på det.

• Det vil sies — særlig blant Netanyahu-lojalister — at Hamas ønsker slike motsetninger og tror det er tegn på Israels svakhet. Men her gjør flere paradokser seg gjeldende. At Netanyahu ikke gir etter for (eksternt) press viser jo at disse anti-israelske kampanjene ikke gjør særlig inntrykk på ham, og det burde heller bekymre Hamas og deres nyttige idioter. Hamas (med nyttige idioter) misforstår også hva protestene går ut på, for det er bred enighet i Israel om at gislene må befris og Hamas ut av Gaza, men det er uenighet om tilnærming til dette og særlig rekkefølge.

• Ellers synes jeg Netanyahus retorikk fremstår som stadig mer desperat, og nå har han bare en drøy uke på å spikre budsjettet eller skrive ut nyvalg. Jeg tror han får sitte bare lå lenge ekstremister anser ham som nyttig. Det er et utrolig dårlig politisk mandat.

• Bissele: dayenu! (דַּיֵּנוּ‎), både en frase og en sang som er velkjent fra det rituelle måltidet til jødisk påske. Ordet er en interessant grammatisk konstruksjon som oversatt til norsk ville vært noe sånt som “det ville vært nok for oss”.