2025-03-21, shabbat shalom

Igjen i noe forenklet format. Vi lever i en tid hvor det er viktig å kunne holde flere tanker i hodet samtidig.

• Det er kommet noen flere detaljer om Israels kampanje i Gaza, blant annet om målrettede angrep mot Hamas-mål og iverksetting av konvensjonelle bakkeoperasjoner. Spekops operasjoner har trolig foregått i lang tid. Dette synes altså ikke å være det scenarioet som har vært diskutert før, nemlig enn fullskala-invasjon.

• Dette har ikke hindret Espen Barth Eide på grunnlag av Hamas’ versjon, å utstede en fordømmelse av Israel for å hårdnakket ville beskytte sine borgere. Slik jeg ser det, uttaler Barth Eide seg som om han var talsperson for Fatah, jeg ser i hvert fall ikke nevneverdig forskjell.

• Følgelig faller kommentariatet i Norge over hverandre i konkurranse om å være den mest rettvise i fordømmelser av Israel. For det går godhet i å demonisere Israel mest mulig i Norge nå.

• Det virker på meg som Netanyahu har innøvd refleksen med å fremfor absolutt alt holde sin politiske posisjon flytende. Han har som en litt overvektig frosk som hopper fra liljepute til liljepute uten å tenke på retning eller konsekvenser, og i hvert fall ikke muligheten på å hoppe i land.

• Det er vanskelig å tenke seg noe som kommer lavere på Netanyahus prioriteringsliste enn oppfatningen til norske kommentatorer, men mye tyder på at ledere i Midtøsten faktisk er imponerte over Netanyahu. (Å være fremst blant disse er ikke en prisverdig konkurranse). Egypts leder Abdel Fattah El-Sisi har visstnok åpnet for å ta i mot en halv million flyktninger fra Gaza.

• Det er ikke god stemning i Israel. Jeg vet ikke om noen virkelig tror at Netanyahu setter sitt lands interesser først, og blant annet president Herzog og tidligere høyesterettjustitiarius Barak advarer sterkt mot den stadig dypere kløften som Netanyahu ser ut til å fremelske snarere enn å redusere.

• Den som følger med vil se at Trump møter stadig sterkere og mer effektfull motbør innenriks. Dette vil gjøre ham mer upålitelig og uforutsigbar utenriks, for ja, det er mulig. Det er viktigere enn noensinne at europeiske ledere blir bråmodne og tar ansvar. Dagens norske regjering er fremdeles mest opptatt av å unngå for mye kjeft av Bjørnar Moxnes og LOs sekretariat og ligger følgelig langt etter hovedklyngen, mens Mette Frederiksen synes å ligge forrest.

• Det er ellers lite som tyder på at noen kommer Hamas til unnsetning, og faktisk mer som tyder på at gazenere har mistet troen på Hamas’ løfter om seier.

• Hva (jeg tror) vi bør følge med på:

  • Utspill fra Hamas som lekkes fra meglerne i Doha. Hamas var veldig tøffe i trynet de siste dagene internt i Gaza, og nå er de avkledde og i en desperat situasjon.

  • Angrep mot Israel fra Houthi og Hamas. Det er nå viktig for “aksen” å vise muskler, og det de får til nå er nok alt de har å by på.

  • Netanyahus manøvrering mot et eventuelt budsjettforlik. Haredi-blokken ser ut til å ha gitt opp lovvedtaket om å frita sine fra militærtjeneste, regjeringen har fått litt ekstra parlamentarisk buffer, men behovet for en granskningskommisjon blir stadig mer skrikende. Netanyahu forsøker å demme opp for alt dette med å samle mer makt, men det går veldig på samholdet løs.