2025-03-08, shavua tov!

Fjorårets jødefientlige, kvinnefiendtlige og menneskefiendtlige tendenser på Youngstorget; norske våpen på Gaza; fortsatt utrygt på universiteter; europeiske land støtter seg til det arabiske forslaget; ikke bare greit i Syria;

Jewish League for Women's Suffrage, opprettet i Storbritannia i 1912

  • Roger Hercz tar et oppgjør med fjorårets anti-demokratiske, menneskefiendtlige og kvinnefiendtlige opptrinn på Youngstorget. Et vesentlig poeng her er om begrepet “sionisme”, som jeg skriver litt om under.

  • Ilan Sharoni går kritisk gjennom “beviset” NRK presenterer om at norske våpen er brukt av Israel. Det er jo påfallende at NRK forsøker å etablere som premiss noe som slett ikke er bevist, nemlig at Israel begår systematiske folkerettslige brudd i Gaza. Dette er noe enkelte journalister har ivret etter helt fra starten.

  • Min alma mater Columbia University har mistet USD 400 millioner i støtte fra den føderale regjeringen over dårlig håndtering av antisemittiske tendenser på universitetet. Jeg har ennå ikke sett hvordan dette rammer Columbia og hva konkret som må utbedres, men det er ingen tvil om at 1) protestene har tatt i bruk ulovlige og vedtektsstridige virkemidler, og 2) dette har gjort det vedlig vanskelig for studenter og ansatte å fungere på universitetet, og umulig for dem som velger å ta til motmæle mot protestene.

  • Ved tyske og sveitsiske universiteter og høyskoler vokser (også) bekymringer over tiltagende jødefiendtlighet. Dette settes som alltid i sammenheng med “israelkritiske” ytringer. Noen vil gjøre dette til en avveining mellom “jødenes opplevelse” på den ene siden og “ytringsfrihet”, som om det er det eneste valget man har. Dette er ikke et like aktuelt tema i Norge, simpelthen fordi det er så få jøder. Men jeg har kontakt med mange (av de likevel få) jødene som jobber i akademia, og vi alle holder en veldig lav profil.

  • Det finnes faktisk universiteter som greier å både sikre fri og uhindret utveksling av meninger og samtidig trygghet for sine studenter, for eksempel Vanderbilt University. Vi har vel ellers en tendens til å unnskylde virkemidlene som støtter våre saker mer enn andres. men det er påfallende hvor skamløse folk i denne debatten er om det. Jeg tror ikke et “encampment” med israelske flagg hadde fått stå lenge noe sted utenfor Israel.

  • Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia har uttrykt sin støtte til den arabiske planen for å gjenoppbygge Gaza. Det gjenstår en del detaljer, blant annet hvem som skal finansiere gjenoppbyggingen og — fra israelske side — hvordan Gazas fremtidige regime ikke ønsker ny fiendtlighet mot Israel.

  • Det meldes at syriske regjeringsstyrker har henrettet et stort antall alawitter i landet. Jeg merker stadig mindre tiltro til at den nye regjeringen lever opp til påståtte idealer om toleranse, mangfold, rettsikkerhet, og demokratiske institusjoner.

  • Bissele: gey kak’n af’n yam. (Jeg finner ikke stavemåten med hebraiske tegn). Betyr “gå drit i havet”, med omtrent samme betydning som “drit og dra” på norsk. Kanskje likevel en god parole til motdemonstrasjoner?

Om å ansvarliggjøres for å være sionist

Et helt grunnleggende prinsipp i redelig debatt er at man ikke holdes ansvarlig for annet enn det man uttrykker, og det høflige er å be om avklaring før man konstruerer og forsøker å rive ned stråmenn.

Det overveldende antall jøder er sionister i den forstand at jødisk selvrådrett i sitt eget land i dagens statsdannelse Israel. Dette kan formuleres på litt ulike måter, men dette er kjernen.

Det enkelte gjør er å utvide denne definisjonen for så å holde alle sionister ansvarlige for denne nye definisjonen. Dermed er det sklidd inn et usaklig argument om at “det finnes mange forskjellige definisjoner av sionisme” og dermed “det behøves en diskusjon om hva sionismen er”. Den nærmeste analogien er som følger: Arsenal-fans definerer seg som folk som heier på at Arsenal finner sine fotballkamper. Blant Arsenal-fans finnes det (vil jeg tro) pøbler som ypper til slagsmål og hærverk, og også (sågar) Arsenal-spillere som bryter fotballregler. Det er ingen som insisterer på at Arsenal-fans skal holdes ansvarlig for annet enn sin egen entusiasime om sitt lag. Det samme gjelder alle som heier på norske idrettsutøvere, selv om noen av dem fusker på ulike måter.

Det finnes “‘ismer” som har fått en etablert betydning. De som omtaler seg som fascister eller nazister for eksempel har mye å svare for. Derimot finnes det marxister, marxist-leninister og anarkister som insisterer på å selv definere hva de står for.

Forsøket på å demonisere sionisme dreier seg om å sidestille sionisme med demoniske bevegelser som fascisme og nazisme. Det hører ingen steder hjemme å legitimere denne type retorikk ved å late som det finnes legitim uenighet eller utydelighet om sionisme.

Den viktigste drivkraften for dette er historieforfalskning. Enkelte forsøker å gjøre Herzls bevegelse til et kolonialistisk prosjekt, enda hans viktigste motiv var at han oppdaget at jøder ikke kunne håpe på likeverd i den europeiske opplysningstiden. Aliyah-bevegelsen fra Øst-Europa til yishuv i det osmanske riket og senere i det britiske mandatområdet bygget også på behovet for å overleve både som individer og folk. Norge og andre land stengte for nesten all innvanding av Holocaust-overlevende, hvilket også gjorde sionismen til et pragmatisk program for å overleve. De arabiske landene brukte bare noen år på det som tok noen tiår i Europa, nemlig å gjøre livet vanskelig eller uutholdelig i disse landene.

At sionisme ikke er en politisk ideologi bevises ytterligere i at alt fra de mest dogmatiske sosialister til de mest ytterliggående på høyresiden (og alt innimellom) er sionister.

Det sagt, er det et skrikende behov for langt bedre opplysningsarbeid om sionismens historie, og også historien til den jødiske befolkningen i og omkring dagens Israel. Det er absolutt på sin plass å sette seg inn i hele bredden — også det ubehagelige — i saken. Men denne ensidige og selektive fremstillingen som er blitt stueren i norske akademiske kretser bør avsløres og utfordres. Men å si at “det finnes ulike fortolkninger av sionisme” er forsøk på hersketeknikk.