2025-03-05

Hei, alle sammen!

• Den arabiske ligaen har godkjent en plan for å bygge opp Gaza innen 2030. Blant elementene er det USD 53 milliarder økonomisk støtte (fra hvem er mer uklart), Hamas (kanskje) på sidelinjen, nye valg i PNA innen et år, m.m. De la frem en 91-siders rapport med mange bilder, antagelig for å konkurrere med Trumps tegneserie.

• Et vesentlig moment er at ligaen går inn for en tostatsløsning, og det kan være en vei til å få palestinsk ledelse til å akseptere at det går ut på en jødisk og en arabisk stat, og at kravet om at etterkommere av flyktninger skal kunne flytte tilbake til sine forfedres hjem. Med andre ord er det viktig å avklare hvilken tostatsløsning partene er for og mot.

• Hamas var positiv til forslaget, og det burde foruroligge alle. Israel har — ikke overraskende — avvist planen. Som det fremgår i min fremstilling over er det mange viktige og ubesvarte spørsmål. Men i tillegg ville en umiddelbar israelsk aksept gjort at forslaget havarerte. USA har også avvist planen.

• Folkens, forhandlinger om Midtøstens fremtid er i gang, og det er viktig å forstå at posering, spill for galleriet, kulissaktiviteter, og mye mer er en del av opplegget. Jeg tror vel at noen av parametrene står ganske fast: Hamas må helt ut av bildet og palestinerne på Gaza må ha bedre fremtidsutsikter. Disse to tingene henger sammen, ettersom ingen vil bygge opp Gaza hvis Hamas ruster til ny krig, slik de stadig lover.

• The Economist (£) påpeker at Israel inntar mer territorium som en del av dette spillet og omtaler det som “high stakes”. Det er jeg faktisk ikke så sikker på. Utpostene i Libanon er forholdsvis beskjedne og godt begrunnede; det som foregår og varslet i Syria er mer invaderende (for å si det slik) men ikke nok til at Russland reagerer. Iran ville reagert om de kunne. Jeg tror heller ikke det er noe oppsiktsvekkende i at IDF vil dramatisk øke sikkerhetsopplegget i Gaza (og Vestbredden/Judea og Samaria), om nødvendig og formålstjenlig ved å ignorere avtaler Hamas forlengst har brutt. Denne forestillingen i Vesten om at status quo ex ante 7. oktober vil inntreffe, er helt virkelighetsfjern.

• Skal jeg spekulere, tror jeg at Hamas først må beseires (av Israel) både i felten og i det politiske landskapet i Midtøsten (av de arabiske landene) før det blir noe fremdrift. Strategien går nok på å presse lederne til å innse at de forhandler om sine egne liv og ikke sin organisasjons fremtid. Det store spørsmålet er styringsmodellen for palestinske områder, hvor det er helt nødvendig å bygge opp et alternativ til Fatah-modellen. Det vil bl.a. skje ved innsats for å stabilisere og normalisere forholdet mellom Israel og alle naboland, også Syria og Libanon.

• Jeg deler denne artikkelen i DailyWire om No Other Land med en del forbehold. For det første er jeg alltid skeptisk til saker som forsøker å fremme fakta og sterk polemikk samtidig. Det er mange som forsøker seg på slikt, men få lykkes. Jeg tar den imidlertid med, fordi den presenterer fakta som lar seg etterprøve, nemlig om historien til bosetningene i Masafer Yatta. Og det er slikt som stadig forundrer meg i de såkalte “propalestinske” aksjonsformene: det går helt fint an å sette kritisk søkelys på israelsk handlemåte overfor palestinere og samtidig gi grunnleggende bakgrunnsopplysninger.

• Dagens bissele: fleisjig og milkjig, omtrent helt tilsvarende tysk fleischig und milchig. Kashrut (religiøse regler om mat) innbefatter forbud mot å blande kjøtt (fra varmblodige og ellers kosher dyr) og melk, så hvis man har et måltid med melk og uten kjøtt, så er det milchig, og et måltid med kjøtt og uten melk altså fleischig. Mat uten noen av delene er parve, et ord som er omtalt før og funker bra også i overført betydning.