2025-02-22 kveld, shavua tov (בס״ד)!

Shavua tov, alle sammen!

• Jeg ble sittende en god stund med Henrik Beckheim og Robert Hercz på fredag i en livestream som også kan oppleves i opptak sammen med over 1000 andre bare på Youtube.

• Seks gisler (Avera Mengistu, Hisham al-Sayed, Tal Shoham, Omer Shem Tov, Omer Wenkert og Eliya Cohen) ble frigitt og overlevert til Røde Kors og så IDF i dag. De så som alle før dem temmelig reduserte ut men vil undersøkes nærmere. Al-Sayed er blitt holdt som gissel i over ti år og lider visstnok under store psykiske og fysiske lidelser. Han blir overlevert til Røde Kors “uten seremoni”. Jeg ønsker dem og alle andre gisler et godt og langt liv, og at det verste er lagt bak dem. (Jeg ønsker naturligvis det samme for alle ikke-stridende i Gaza),

• Resultatene gjort etter obduksjon av likene fra torsdag i Israels (eneste) rettsmedisinske instittt og kunngjort av IDF, ble møtt med stor mistro både av VG og NRKs utenriksredaksjon. Begge fikk protester fra publikum men har holdt på linjen om at resultatene dreier seg om israelske “meninger” og “påstander” i motsetning til det Hamas “sier”. Desken hos VG uttalte seg med <ironi> stor rettsmedisinsk faglig tyngde<\ironi> til en innringer at det er sikkert vanskelig å påvise noe sikkert etter at det har gått så lang tid. (For ordens skyld: det er knapt noe land enn Israel som har mer dyrekjøpt kompetanse med å identifisere likrester). Her er forresten forklaring på fremgangsmåten, som stemmer godt med praksis i Norge og VG og NRK kunne funnet på noen minutter. Jeg har også lest et sted at rapportene er delt med utenlandske organisasjoner som vet å forstå dem.

• Dette dreier seg naturligvis om å håndtere tiltagende kognitiv dissonans over Hamas ved å så tvil om fakta som kommer frem om organisasjonen. Det er også symptomatisk for hvor dårlig det står til med den fjerde statsmakt i disse urolige tidene.

• Man skal alltid være skeptisk til kilder, men det er helt absurd å være like fordomsfull mot israelske kilder som mot Hamas. Om NTB, NRK, VG, Aftenposten og andre norske nyhetsorganisasjoner som ønsker å bli tatt alvorlig mener at israelske kilder i utgangspunktet er så upålitelige at de bare kan anses for å “påstå” ting, må de nesten bevise et mønster med løgn.

• BBC fossror men må erkjenne at en dokumentar om Gaza bygget på Hamaskilder. Jeg tillater meg å tro at dette er langtfra den eneste feilen. Noen norske redaksjoner forstår antagelig ikke en gang problemet.

• Liket til Shiri Bibas ble til slutt overlevert til israelske myndigheter, og det ser ut til at det første liket var etter en palestinsk kvinne fra Gaza. Jeg vet ikke hvorfor Hamas overleverte feil lik, men jeg har en mistanke om at de ville se om de slapp unna med det, med tanke på fremtidige overleveringer av lik etter folk som ble brutalt myrdet.

• Yarden Bibas, enkemannen til Shiri og faren til Kfir og Ariel, har bestemt at detaljene omkring sin families død skal kunngjøres. De ble alle myrdet med terroristenes egne hender, hvilket ser ut til å bety at de ble kvalt. Likene ble deretter mutilert med kampestener for at det skulle se ut som de ble drept av bombeangrep.

• Dette må stadig gjentas: livene til gislene er uansett gisseltagernes ansvar. Fordi de når som helst kunne frigitt dem.

• Nyheter og synspunkter fra Israel sorteres og kurateres nøye i norske media for at de skal samsvare med narrativet diverse utenriksredaktører har (forlengst) landet på. Nylig konkluderte en korrespondent som tidvis er i Israel med at israelere “mangler empati” for palestinerne ut fra resultatene i denne undersøkelsen, <ironi> underforstått at det stort behov blant jøder i Israel å lære mer om medmenneskelighet <\ironi>.

  • Det er ingen spørsmål om empati i undersøkelsen, men det korrespondenten hengte seg opp i var at en stor andel israelske jøder mente at målene med krigen rettferdiggjør tapene på palestinsk side i Gaza.

  • Israelere føler (med god grunn) at denne krigen dreier seg om en eksistensiell sak, nemlig om de skal ha en nabo som ikke skyr noen midler (inkludert tortur og folkemord) for å opprette et fascistisk regime i stedet for Israel. <ironi>Om korrespondenten mener at israelerne burde føle annerledes, ser jeg frem til henne innsats for å belære dem om deres egen situasjon <\ironi>.

  • Israelere er også oppmerksomme på at Hamas’ stridsdoktrine spiller en rolle i tapstallene, og også at Israels offensive operasjoner ville fått motvind både innenriks og utenriks om Hamas frigjorde gislene.

  • Spørsmålet i undersøkelsen bygger på motsatt premiss til korrespondents påstand, nemlig at (selvfølgelig) har palestinske liv i Gaza verdi.

  • Apropos empati: Jeg synes ellers det er drøyt å sette seg til doms over holdningene og følelsene til et folk i krig.

• Apropos israelske holdninger: Haviv Rettig Gur har en kommentar som jeg må innrømme jeg synes var vanskelig — men likevel nødvendig — å lytte til, nemlig om hva alt dette betyr for jøder generelt og i Israel spesielt.

• B’ezrAT HaSJEM (בּעזרת השׁם), bokstavelig talt “med hjelp av navnet”, men betyr egentlig “med Guds hjelp”, noe man sier når man ønsker at noe skal gå godt. Forkortes ב״ה, hvilket også kan bety “Baruch hashem” med omtrent samme praktiske funksjon men betyr “priset være navnet”. Tilsvarende arameisk (som ofte foretrekkes av hassidim) er בְּסִיַּעְתָּא דִּשְׁמַיָּא (b’siyaTA disjMAja), som betyr “med himmelens hjelp”. Hva man velger er tildels avhengig av hvilken rolle man mener hebraisk har i jødisk liv, men det forklares ikke nærmere her.