2025-02-17 - 500 dagers krig

Hei, alle sammen!

• I dag er det 500 dager siden Hamas startet det de ønsker å gjøre til en utryddelseskrig mot Israel og dets borgere. Historien er ennå ikke ferdigskrevet, men i følge Hamas selv var planen at Hizbollah skulle beskyte Israel med noe sånt som 150 000 raketter og missiler, Vestbredden/Judea og Samaria skulle gripe til våpen, Irans regime skulle åpne krig og andre arabiske makter skulle hive seg på.

• Forventninger til Vesten: Dette var en strategi som skulle overvelde Israel både militært og psykologisk, og det bygget på premisset om at Vesten ikke ville løfte en finger for å redde jødene denne gangen heller.

• Mange aktører handler i henhold til ulike ståsteder: For å forstå forløpet siden da, er det nødvendig å sette seg — så godt som mulig — inn i situasjonen fra øyeblikk til øyeblikk slik de ganske mange aktørene oppfattet (og fremdeles oppfatter) den. Tilbøyeligheten fra Vesten har vært å 1) forsøke å klemme virkeligheten inn i mentale modeller som var utbredte før, og 2) la seg kue av innenrikspolitisk støy fra ekstremister.

• Holdninger endres sakte, så fort: Den kognitive dissonansen mellom vår virkelighetsoppfatning (kartet) og det som faktisk skjer i Midtøsten (terrenget) kommer til å tilta fremover. Det vil avstedkomme stadig mer desperate forsøk på å gjennom stadig mer anstrengte fortolkninger å tilpasse, vri og fordreie det som skjer til forklaringsmodellene som egentlig ikke fungerer. Inntil det brister, og nye modeller overtar.

• Spekulasjoner er ikke kunnskap: Løsningen kommer ikke i form av erstatningsmodeller som formes i all hast for å kunne fremstå som “ekspert”, men å i stedet erkjenne at det er stor usikkerhet, og at vi er i en brytningstid hvor fremtiden er mer uviss enn vi er vante til. Det er vanskelig og tungt å gjøre for folk som har bygget karriere og rennome på å hvile seg på et rammeverk når de skal forklare noe.

• Min fornemmelse er at fremtidens historikere kommer til å se på disse tiårene som desillusjonismens tid, da vi oppdaget at de institusjonene og de idealene vi satte all vår lit til, slett ikke var så robuste som vi forestilte oss, og sårbarheten motiverte illiberale krefter til å gripe muligheter. Om historikerne skriver at vi greide å bli robuste, eller om de illiberale vant, det er opp til oss. Men det blir ikke lett.