2025-02-14, shabbat shalom

Noe så sjeldent som en anbefaling fra meg om å se Yama Wolasmal intervju med Albanese i går. Ingen kan beskylde Yama for å tale Israels sak. Han har fått mye fortjent kritikk, men man skal også gi ros når han gjør innsats og prøver seg på journalistikk. Jeg synes det var bra intervju, tatt i betraktning både hans posisjon og hvor uintelligent og sausete intervjuobjekt hun er. Han kunne nok fulgt opp flere ting og arrestere henne på antisemittiske konspirasjonsteorier, bullshit-makeri, og manglende vilje til å svare. Men hun dummet seg ut utmerket på egen hånd, og han måtte rekke gjennom flere tema.

Intervjuet begynte med et spørsmål om hun er antisemitt. Hennes svar på beskyldning om antisemittisme var at jødene organiserer seg i hele verden for å stemple folk som antisemitter 😅. Skal ikke gå gjennom det hele her. Bare noen punkter:

Hun innrømmer at FN er biased mot Israel og gir ut uforholdsmessig mange resolusjoner. Dette er superviktig og en type info som nordmenn ellers ikke får presentert.

Hun hadde ingen svar på hvordan Israel kan forsvare seg uten å skade sivile når Hamas skytter raketter fra steder med mange sivile.

Hun klarte å snakke nedlatende om Cecilie Hellestveit.

Hun hadde ikke noe godt svar på hvordan det kan ha seg at Israel, med hele sin militære makt, ikke «klarte» å drepe flere dersom målet var folkemord. Først sa hun at de prøvde - noe som enhver idiot- selv nordmenn som ikke aner noe om moderne kriger og våpen- forstår er tull. Så snakket seg litt bort og det tok litt tid for hun klarte å koble inn de andre aspekter av definisjonen på folkemord- men det var for sent og for tynt- spesielt i lys av at disse andre aspekter ikke kan undersøkes før etter at krigen er over.

Det var tydelig at hun er ikke vant til å få kritiske spørsmål og hun svarte stort sett som slagord-aktivist som bruker name-dropping fremfor gode analyser.

Jeg har i utgangspunktet ikke veldig mye respekt for hverken Wolasmal eller NRK når det gjelder dekning av krigen på Gaza. Jeg var derfor dypt skeptisk til om han evnet å være kritisk journalist i møte med Francesca Albanese.

Kortversjonen: Albanese får si mer eller mindre hva hun vil gjennom hele intervjuet, og med et absolutt minimum av oppfølgeingsspørsmål. Det er uklart hvordan Albanese mener Israel skal kunne forsvare seg mot bl.a. raketter skutt ut fra nær sivile mål, og Wolasmal lykkes bare delvis i å stille kritiske oppfølgingsspørsmål. En rekke premisser, som at krigen er folkerettsstridig, at Israel begår folkemord, og at Israel gjennomgående bryter krigens regler, blir stående som mer eller mindre uangripelige. Samtidig er det mange temaer som skal dekkes på relativt kort tid.

Gitt programmets tittel - "Yama utfordrer Francesca Albanese" hadde jeg forventet at hun faktisk ble stilt til veggs. Selv om dette ble langt bedre enn man kunne fryktet, er det fremdeles langt unna reelt kritisk journalistikk.

--- --- ---

Langversjonen (kilder i bunnen):

Jeg skal ikke mene noe om hvorvidt Albanese er antisemitt eller ei. Hennes svar på spørsmålet ("Er du antisemitt?") er talende. Hun bruker mange ord på å si veldig, veldig lite, før hun unnlater å svare på spørsmålet, og avviser spørsmålet som en avsporingstaktikk. Hun skjuler seg bak fikenbladet om at mange jødiske akademikere og organisasjoner forsvarer henne.

Man kan finne folk og organisasjoner som identifiserer seg som jøder som sier så mange slags ting. En av organisasjonene det dreier seg om er Jewish Voice for Peace som - for å si det SVÆRT forsiktig - ikke er representativ for noe som helst hva jøder angår (1). Hvorvidt hun identifiserer seg som antisemitt eller ei er egentlig uinteressant, all den tid hun over lang tid har hatt en åpenbart antisemittisk retorikk (2). Så skal det også sies at hun fremmer sin egen definisjon av antisemittisme, som er annerledes enn IHRAs arbeidsdefinisjon (3).

Hun blir stilt til veggs med noen av sine utsagn, og skjuler seg bak nettopp dette med definisjonen av antisemittisme ("It depends what you define...", "You know, you can make up your own definition."). Hennes påstand om at "we ... consider everything to do with Israel as untouchable" faller på sin egen urimelighet. Jeg har problemer med å komme på noe annet land hvor det er så lite berøringsangst som nettopp Israel.

På spørsmål om manglende fordømmelse av Hamas, forteller hun at hun umiddelbart og uten forbehold fordømte angrepene mot israelske sivile 7. oktober 2023. Men det er da også alt hun fordømmer. Aksjonen i seg selv fordømmer hun overhodet ikke, og hun går langt i å legge skylden på Israel for det hele (4, 5).

På spørsmål om forholdet mellom FN og Israel, erkjenner hun at Israel har langt flere resolusjoner mot seg enn noen andre land. Hun mener dog at dette handler om at sikkerhetsrådet er ineffektivt. Wolasmal påpeker at Israel fikk 17 resolusjoner mot seg i fjor, sammenlignet med 6 mot resten av verden. Til dette sier hun at overproduksjonen av resolusjoner handler om at ingenting endrer seg, og hevder at man aldri håndhever folkeretten overfor Israel. Jeg mener det er relevant å sammenligne håndhevelse overfor Israel med håndhevelse overfor andre land. Syria er - etter alle objektive mål - verre en Israel på brudd på folkeretten, men ingen håndhevelse der heller, og kun en resolusjon mot dem. Ingen arrestordre fra ICC (6).

Albanese sier at hun snakker om Israel fordi det er mandatet hun har fått av FN. Hun sier hun vil utøve mandatet upartisk og objektivt. Spørsmålet jeg sitter igjen med er om hun har vurdert at hun kan ha blindsoner og derfor tror hun gjør det, mens hun i mange observatørers øyne har en slagside mot Israel.

Wolasmal sier "Let's move on, to the bloodshed in Gaza." Oversettelsen? "Vi går til blodbadet i Gaza". "Bloodshed" betyr altså ikke "blodbad". Det betyr "blodsutgytelse".

På spørsmål om hva hun tenker når hun ser bildene fra Gaza, sier hun "At dette blir det største minnesmerket over ofte etter et folkemord i historien." Påstanden om at dette er et folkemord - som hun gjentar flere ganger både i dette svaret og i intervjuet som helhet, leveres som et premiss, og blir aldri utfordret.

Så blir hun spurt om Israels rett til selvforsvar. Hun kommer med et langt og usammenhengende ikke-svar, og blir avbrutt med spørsmålet om hvordan Israel skal forsvare seg mot Hamas' raketter sendt fra områder nær sivile mål. Hun mener argumentet faller på sin egen urimelighet, og svarer aldri på hvordan Israel skal forsvare seg mot Hamas. "Even if Israel was justified in invoking the right of self-defence, it would still be bound by the laws of war which it has violated through and through." Jeg hadde forventet at Wolasmal stilte et kritisk oppfølgingsspørsmål om denne påstanden, og ikke minst påstanden om at hele krigføringen er folkerettsstridig.

Hun blir spurt om sine rapporter, og utfordret på at noen eksperter er uenige med henne - deriblant Cecilie Hellestveit, som sier at begrepet "folkemord" har blitt politisert, og at man ikke kan bruke det på Gaza når ICJ ikke har konkludert. Albanese mener at om det stemte, så hadde det ikke vært mulig å oppfylle folkemordkonvensjonen. Først på spørsmål om hvorfor hun konkluderer opplyser hun om at hensikt er et kriterium - men uten å underbygge at det foreligger hensikt på Israels side. Hun peker så på bl.a. Amnesty Internationals rapport som underbyggelse for sin påstand om at folkemord finner sted. Det er verd å merke seg at Amnesty var nødt til å endre definisjonen av folkemord for å kunne konkludere med at folkemord finner sted.

Så blir hun spurt om hvorfor man, med Israels arsenal, ikke har drept flere dersom intensjonen var å begå folkemord. Hun mener at de har prøvd, og at de har gjort sitt ytterste. Så nevner hun at det ikke bare var gasskamrene som utgjorde et folkemord under Shoah, men også ghettoene, utsulting, og mangel på medisinsk hjelp. Implikasjonen om at dette er en direkte parallell til Gaza-stripen blir stående uimotsagt, til tross for at det foreligger betydelig dokumentasjon på at Israel har sluppet inn betydelig med mat og medisiner til Gaza-stripen. (7)

Mot slutten spør Wolasmal om den vanskelige veien fremover. Hun forelegges Trumps pressekonferanse om Gaza, og spørres om sin reaksjon. "I really have a problem with Americans cheering crowds. This is my reaction."

På spørsmålet om hvor man kommer seg videre, unnlater hun å svare, men snakker i stedet om alt Israel gjør. Påstanden hennes er at Israel ønsker å kontrollere landet uten Palestinerne. "We are suspended between the precipice between the abyss and hope."

Kilder:

1: https://www.algemeiner.com/.../vast-majority-us-jews.../

2: https://www.adl.org/.../francesca-albanese-her-own-words

3: https://holocaustremembrance.com/.../working-definition...

4: https://www.jns.org/not-an-international-crime-to-kill.../

5: https://www.jpost.com/diaspora/antisemitism/article-786255

6: https://opinion.org/the-iccs-failure-to-issue-an-arrest.../

7: https://ijhpr.biomedcentral.com/.../s13584-025-00668-6

Intervjuet: https://tv.nrk.no/.../sesong/2025/episode/NNFA54000224