2025-02-09

Jotam Confino har et flott navn og en meget god kronikk i danske BT; meningsmålinger; hva motstand mot en tostatsløsning egentlig går ut på; nylig utgitt bok om jødisk liv i Tyskland og USA; Netzarim nesten helt åpen. Håpet.

Nahal Netzarim under oppbygging i 1972

God morgen, alle sammen!

  • Berlingske Tidende har publisert en kronikk fra deres Midtøstenkorrespondent, (med det dritkule navnet) Jotam Confino, som erklærer tostatsløsningen som død. Men av andre (og langt riktigere) årsaker enn Den Vedtatte Sannhet her i Norge, nemlig at det er et fullstendig sammenbrudd i tilliten mellom israelere og palestinere.

  • Noe av bakgrunnen for dette er meningsmålinger utført både blant israelere og palestinere (på Vestbredden/Judea og Samaria, og Øst-Jerusalem), som viser at kun 27% av israelere og 28% støtter en tostatsløsning med en arabisk og en jødisk stat. Meningsmålinger blant israelere brukes ofte i israelske media, men det er verdt å også følge med på målinger blant palestinere, for eksempel denne.

  • Det er verdt å merke seg at Gallups undersøkelse som Confino refererer til i Berlingske dreier seg om utsiktene for en tostatsløsning i nær og overskuelig fremtid. Det er behov for undersøkelser som ser på prinsipielle og langsiktige holdninger på begge sider. Mitt inntrykk er at israelere er velvillige til en palestinsk stat som følge av og til garanti for varig fred, mens palestinere oftere mener at det eneste som nytter er full oppreisning ved at Israel i praksis legges ned. Det er i hvert fall det palestinske ledere gang på gang fremmer. Med andre ord: det gjelder å sammenligne størrelsen til “absoluttister” på begge sider, altså de som er kategorisk mot statsdannelse på den andre siden og vil at sin side skal overta alt.

  • Vårt Land omtaler “En verden i flyt” og bokens forfatter Dana Vowinckel, hvilket minner meg på hvilket skrikende behov det for mer nysgjerrighet og mer kunnskap om det jødiske i Norge. Også blant folk som tror de har all nødvendig kunnskap. (Her er Dunning-Kruger høyst aktuell: jo mer man lærer om jødisk liv, historie, religion, verdier, osv., jo mer ydmyk blir man. Og det er naturligvis ingen som er mer ydmyk enn meg).

  • Det er fortsatt mye støy og lite problemløsning i forbindelse med Netanyahus besøk hos Trump, men i mellomtiden har Israel i samsvar med avtalen åpnet nesten hele Netzarim-korridoren for palestinere som vil (tilbake) til Nord-Gaza. Gitt forfatningen til gårsdagens frigitte gisler (og det som etter hvert kommer frem om de som tidligere var frigitt), er det økende press for å akselerere å få frigitt alle gislene. Min umiddelbare reaksjon var at det gir Hamas forhandlingsstyrke, men ved nærmere ettertanke er jeg ikke så sikker på det. Hamas vil ha tid for å bygge opp sin maktposisjon og terrorinfrastruktur, og det får de ikke om fase 2 akselereres.

  • Dagens jødiske innslag er Hatikvah (התקוה), som bokstavelig talt betyr “håpet” ("ha” som prefisk på et ord gjør det til bestemt form på hebraisk), men er også tittelen på Israels nasjonalsang. Jeg har tidligere omtalt sangtekstens forfatter, her er teksten transliterert og oversatt til engelsk.