- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-02-05
2025-02-05
Trump i fri flyt om Midtøsten; hvordan dette kan være en geit i stuen; en liten kommentar om vår nye regjering: צִיּוֹן

Hei, alle sammen!
Det skjer veldig mye i utlandet denne uken, og vi får ikke ordentlig oversikt før alle flyene har landet, både i bokstavelig og overført betydning. Les alt som skrives med avventende og skeptisk holdning, også det som følger.
Trumps uttalelser om Gaza er mildest talt oppsiktsvekkende i seg selv, men det er også interessant å se hvilke deler ulike media vektlegger i sine overskrifter. Dette er et typisk eksempel på at det lønner seg å 1) lese overskrifter fra flere kilder og 2) lytte til/lese hele uttalelsen som sitatene hentes fra.
Jeg skal komme tilbake til Trump om et øyeblikk, men det ser ut som det er tre personer som forhandler reelle og realistiske betingelser i bakgrunnen, nemlig Ron Dermer, Steve Witkoff, og en (for meg) ukjent saudi-arabisk utsending. Mye tyder på at “the deal of the century” er under bearbeiding, og det kan både gå riktig galt og riktig bra.
Tilbake til Trump. Etter det jeg har fått med meg, har han uttalt seg om følgende emner:
Annektering av (deler av) Vestbredden/Judea og Samaria ved å kommentere at Israel er et lite land, som tuppen på en kulepenn.
Oppbygging av Gaza, der han har erklært (i samsvar, forøvrig, med diverse norske synsere) at Gaza er ubeboelig og må følgelig kondemneres og raseres før folk kan flytte inn igjen. Men les videre.
Gazenere/palestinere nå i Gaza, som han mener ville hatt bedre forhold utenfor Gaza (enten midlertidig eller permanent, se neste punkt) i andre land, fortrinnsvis Egypt og Jordan.
Gazas langsiktige fremtid, der oppbyggingen han har i tankene skal være i amerikansk regi — om nødvendig med amerikanske styrker — for at det skal bli Trump Mediterranean Resort and Casino et nytt riviera.
Opprettelsen av en palestinsk stat (formodentlig på det som ikke annekteres av Israel på Vestbredden/Judea og Samaria), som han mener ikke er nødvendig men som Saudi-Arabia i det minste vil ha en vei bort til for å gå med normalisering med Israel.
Nadav Eyal delte nylig en yiddish vits/historie hos Dan Senor som visstnok deles i Israel for tiden, nemlig om en mann som gikk til sin rabbiner i en shtetl og klagde over at det var så trangt i boligen. Rabbineren rådet ham til å ta inn familiens geit, hvilket mannen gjorde. Etter noen uker kom mannen tilbake og klagde over at geiten gjorde livet umulig i huset. Og så sa rabbineren: “Når du tar ut den, skal jeg love deg at du vil få bedre plass i huset ditt”.
Slik kan Trumps utspill (kanskje) forstås. Ved å seriøst erklære ting som virker helt håpløse (men ikke umulige), legger han opp til at andre ting faktisk kan forhandles. Rent konkret:
Ved å lufte annektering, får Netanyahu mer fred fra Smotrich til å kjøre videre med fase 2, noe visstnok Trump insisterer på
Palestinere og den arabiske verden må plutselig bli løsningsorienterte om Gazas fremtid når alternativet er å ta i mot nærmere 2 millioner palestinske flyktninger og se USA ta besittelse i Midtøsten.
Alle forstår at Hamas ikke kan være noen maktfaktor i Gaza, heller ikke bak kulissene.
Saudi Arabia kan pynte seg med å ha avverget en katastrofe til gjengjeld for å ha formalisert en de facto tilstand, nemlig et normalisert forhold til Israel.
Alt jeg skriver over er spekulasjoner som kan vise seg å være helt tulleruske. Men de bør i det minste vurderes.
Uten tvil har Barth Eide fått en av sine egne med Åsmund Aukrust som bistandsminister. På den annen side har Støre trukket en utenrikspolitisk temmelig pragmatisk samtalepartner nærmere ved at Stoltenberg er blitt finansminister. Jeg tror ikke det var tilfeldig at Støre i går kåret Barth Eide til en framifrå utenrikspolitisk aktør i går, for det motsatte er jo tilfellet. Man skal som sagt ikke glemme at den forrige regjering røk fordi Barth Eide var opptatt av andre ting enn å forvalte Norges forhold til EU.
Dagens hebraisk/yiddish er ordet צִיּוֹן, og det er en grunn til at dere først får servert den hebraiske stavemåten. Den første bokstaven צ (tsadeh) uttales nemlig alltid “ts”, men ordet har fått stavemåte og uttale avhengig i ulike språk avhengig av stave- og uttalemåte i de landene. På tysk, der “z” uttales “ts” , ivaretas “ts”-lyden, mens på engelsk er “z” uttalt med stemt “s” og “zionism” blir også uttalt slik. På norsk skrives det med “s” og navnet uttales følgelig med tynn, ustemt “s”.