- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-01-28
2025-01-28
Arkivets appellantvalg imøtegås i FVN; les om Rubinstein-brødrenes ulike skjebner; talen til R Michael Kohn; lenke til andre taler; Shoas siste dager for deporterte jøder; Trump om Gaza; bryggende konstitusjonell krise i Israel; bissel
Bemet i Norge
January 28, 2025
Dette er et historisk bilde. Leo Eitinger, Pelle Hirsch, Samuel Steinmann, Julius Paltiel og Assor Hirsch i Buchenwald 17.4.1945 da de ble befridde av amerikanske styrker etter å ha overlevd dødsmarsj. Flagget til tross måtte de haike fra Buchenwald til København, der norsk UD omsider hjalp dem få plass på et skip via Århus til Oslo, der de ankom sent i mai og ble møtt av fire venner, blant dem “onkel Anders” Holm.
Hei alle sammen!
Ester Nafstad og Louise Kahn forklarer god hvorfor det ble galt av Arkivet å invitere anti-sionister (enten de er jøder eller ikke, ærlig talt) til å holde appell på Den internasjonale dagen for å minnes Holocaust, og de påpeker samtidig en urovekkende trend i norsk diskurs der aktører som skal motarbeide antisemittisme faktisk gjør det motsatte.
Lytt og les Ruben Rødners fortelling om sin farfar Willy og hans bror Isidor som fikk ulike skjebner under Shoah. Isidor ble sendt på dødsmarsjen som Bruland beskriver under men ble myrdet. Han ble gravlagt nær åstedet i Gardelegen men man greide å identifisere hans levninger i 1950 og få ham gravlagt på nytt på Helsfyr. (Sviket, side 363).
Jeg har fått omtale av appellen i Kristiansand, men ikke fått vite hvem som holdt appellen “på vegne av jødene” i Kristiansand og hva vedkommende sa. Arkivet har uttalt at de utpekte organisasjonen etter at de hadde tatt kontakt og at de dessuten syntes de utmerket seg i brobyggerarbeidet, hva nå det betyr.
Jeg har limt inn appellen fra rabbiner Michael Kohn under som han avholdt ved Akershuskaien i går. Det ble også holdt taler av Trygve Slagsvold Vedum, Jan Heiret, m.fl.
Bjarte Bruland har en veldig god kronikk i Dag og Tid om hvordan mange av de deporterte jødiske nordmenn kom seg gjennom Holocausts siste dager.
Trump har gjentatt ideen om at palestinere i Gaza bør ut derfra og bli tatt i mot i Egypt og Jordan. Dette innspillet ønskes velkommen av ekstremistene i Israel som faktisk mener at etnisk rensing er et rimelig tiltak. Uten at jeg skal forklare eller langt mindre forsvare Trump, har det vært spesielt at flyktninger fra denne krigen kun fikk bevege seg internt i Gaza og ikke ut av landet slik vi har sett i kriger over langt større områder. Dette skyldes delvis bekymring over at de aldri ville få komme tilbake, men også at grensen til Egypt var stengt for alle unntatt Hamas og andre som kunne bestikke egyptiske grensevakter.
Kontroversen om israelsk høyesterett tiltar etter at Isaac Amit gikk fra å være. konstituert til tilsatt høyesterettsjustitiarius. Imidlertid har justisminister Yariv Levin varslet at han ikke aksepterer utnevnelsen, og da er Israel formelt i en konstitusjonell krise, ettersom en av de tre maktene (utøvende) ikke forholder seg til en annen (dømmende). Dette er teoretisk inntil den første situasjon der justisdepartementet ikke etterkommer domstolenes beslutninger. Men det kommer fort nok.
Netanyahu tar sikte på å være den første utenlandske topp-politiker som besøker Trump i Det hvite hus. Om han får til det, har det enorm signaleffekt på resten av verden. Hvor mye det påvirker Trump er mer uklart.
En liten innføring om hvorfor og hvordan det kan gå helt galt med Wikipedia.
Dagens yiddish: bissel (ביסל), “bittelitt”, kognat med tysk bißchen og antagelig norsk “bittelite”, et av mine favorittord, for det brukes som regel i positiv forstand, altså at man skal glede seg over de små og beskjedne tingene.
Kjære utenriksminister
Kjære ordfører
Kjære overlevende
Kjære alle dere som er kommet for å huske ikveld
Politiske ledere så som Donald Trump og Justin Trudeau har gitt offentlige uttalelser om Holocaust som ikke nevner dets jødiske ofre. I 2017 måtte Canada revidere et Holocaust-monument på 8,9 millioner dollar etter at tjenestemenn for sent la merke til at plaketten utelot jøder. Jeremy Corbyn, den tidligere venstreorienterte lederen av Storbritannias Labour Party, var en gang medsponsor for et forslag om å erstatte landets Holocaust Memorial Day med en "Genocide Memorial Day". Her i Norge, gikk heldigvis Arkivet tilbake på sin beslutning i fjor om å endre navn på Holocaustdagen til Markering for menneskeverdet. Det er ikke første gangen jødene er blitt redigert ut av minnet av Holocaust, og det vil ikke være den siste.
Noen av disse tilfellene av fjerning av jøder er skumlere enn andre. Men alle disse hendelsene er en del av et urovekkende mønster der jøder blir skåret ut som ubeleilig tilbehør i beretningene om sine egne drap. Altfor ofte tjener jødeforfølgelse bare som et omdreiningspunkt for saker som anses som viktigere.
Jeg tror det er en utvikling vi må sette ord på som en dag som denne, fordi uten forståelse av jøder reduseres våre sjanser for å lære om antisemittismen. For antisemittismen må forstås med jødene. Ikke uten oss.
Antisemittisme er ofte elevers første introduksjon til jøder og jødedom. Vi må begynne i den andre enden for å ha en sjanse til å forstå antisemittismen. Ikke fordi det er jødenes feil på noen måte, men fordi antisemittismen startet med jødene. Den kan leve godt uten jøder tilstedet som Norge beviste før 1814, men den ble til som et fenomen fordi jøder fantes. Jøder med en særegenhet ble en katalysator for myter, blodanklager, stereotypier og hat. Antisemittismen startet med det som vi leser om i ukens avsnitt på shabbat i alle verdens synagoger i uken som kommer. Vi leser om Farao som gjorde israelittene til slaver, for 3300 år siden, fordi de ønsket en tilknytning til en annen Gud. Farao nekter å gå med på Moses sitt ønske om tre dager fri fra arbeidet for å tilbe deres jødiske Gud.
Jødisk identitet er relevant for Faraos hat fordi vi hadde en annen Gud, jødisk identitet er relevant for Antiochus Epifanes antisemittisme i år 167 fvt fordi vi ikke spiste svinekjøtt, jødisk identitet er relevant for et innblikk i hva som gjorde at regjeringen ikke gjorde nok for å unngå vår deportasjon i 1942, og vår jødiske identitet er relevant for å forstå det hatet vi kjenner på idag - etter massakren 7. oktober 2023. Bildet av staten Israel som roten til alt ondt spiller naturlig over i hat mot jøder som meg som har en dyp personlig tilknytning til staten Israel. Når det er legitimt å feilbarlig beskrive sionisme som kolonialisme blir en verdifull del av min identitet sosialt uakseptabel. Antisemittismen er da ikke langt unna. Antisemittismen i Norge i dag forstår vi ikke om vi redigerer bort våre jødiske identiteter fra hatet vi opplever.
Antisemittismen startet ikke med Holocaust og det sluttet ikke med Holocaust. Det er jødisk identitet som må undervises for å forstå. Vi jøder er ikke like alle andre. Vi har vår særegne identitet. Ulike andre, som andre er ulike hverandre. Det er derfor handlingsplanen er en sentral del i å motvirke antisemittismen. Den virker å se det ved å plassere de jødiske veiviserne som deres aller første tiltak. Det er et viktig informasjonstiltak rettet mot elever i videregående skole. Veiviserne bidrar til å synliggjøre jøder, formidle kunnskap om jødedom og jødisk historie i Norge. Slik motvirker regjeringen antisemittisme med mer jødedom. Ikke mindre.
Det som jeg ønsker meg etter at minnedagen er over. Og etter neste minnedag for Holocaust er over. Etter alle talene som er viktige for minne-opplevelsen, er at vi kommer et steg nærmere å forstå antisemittismen. For den forblir. Den florerte i Norge både før og etter Holocaust. For å forstå antisemittismen tror jeg at vi må kjenne jødene. Man må være nysgjerrig på det jødiske. Vi må være nysgjerrig på mangfoldet, mangfoldet av menneskelig opplevelser.
Det er ingen empati uten nysgjerrighet, ingen respekt uten kunnskap, og ingen annen måte å lære det jødene først lærte verden på: å elske sin neste.