- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-01-27 ettermiddag
2025-01-27 ettermiddag
Torkel Brekke påviser kilden til radikalisering av norsk anti-israelsk politikk; LO som mektig og ressursrik aktivistorganisasjon; Våpenhvileprosessene gikk likevel ikke i vranglås; frigitte gisler viser mot og samhold til å ta pusten fra oss; i Irland kastes jøder med makt ut av Holocaust-markeringer; Shoah

Det tidligere jødiske kvartalet i Třebíč, dagens Tsjekkia, CC BY-SA 3.0 Christoph Halbe
Hei, alle sammen!
Meget leseverdig og informativt er dette Civita-notatet fra Torkel Brekke som påviser LOs radikalisering i synet på Israel og hvilken effekt dette har hatt på Arbeiderpartiet og norsk utenrikspolitikk. Han påviser at LOs tilnærming har vært dårlig fundert i kunnskap, har hatt uforholdsmessig og dårlig påvirkning på Norges utenrikspolitiske troverdighet, og har oppmuntret (og i hvert fall ikke motarbeidet) anti-israelske og antisemittiske fordommer. Jeg vil for egen regning tilføye at linjen er dypt problematisk for organisasjonsfrihet, i det folk tvinges direkte eller indirekte til å ta stilling til et utenrikspolitisk spørsmål for å kunne organisere seg.
En ting til: LO har massive ressurser til å drive aktivisme. Hvis man så legger til ensidighet og aktivisme fra andre grupper (Hilde Henriksen Waage-kretsen ved UiO, FN-Sambandet, Antisemittisk Antirasistisk senter, diverse redaksjoner og journalister, osv.) er det egentlig et mirakel at det ikke er langt verre.
Over natten har det løsnet i våpenhvileprosessene på flere fronter:
Hamas har i henhold til betingelsene delt oversikt over de gjenværende fase én gislene, der 18 antas å være i live og 8 døde. Vi venter fremdeles på tilsvarende oversikt over de som skal frigis i fase 2.
Litt utenom skjemaet frigis tre gisler på torsdag, blant dem Arbal Yehud og Agam Berger. Ytterligere tre på lørdag. Antallet palestinske terrorister reguleres også.
Dermed er ruten gjennom nordlige del av Netzarim korridoren åpnet for trafikk slik at palestinere kan komme tilbake til sine hjem i nordlige Gaza. Kjøretøy inspiseres mens fotgjengere får gå fritt. Vi kan være helt sikre på at Hamas, PIJ, osv., er i folkestrømmen og har alle intensjoner om å gjenoppta terroraktiviteter når de er tilbake.
Fristen for israelsk uttrekning fra Libanon er forlenget til 18. februar, avhengig av den libanesiske hæren til å innta posisjoner før Hizbollah gjør det. En del media nekter å tro at Hizbollah kunne finne på noe slikt og beskriver dem som libanesiske landsbyboere.
Det viser seg at en høystående libanesisk etterretningsoffiser har jobbet for Hizbollah. IDF har veldig lite grunn til å stole på UNIFIL fra før, og dette hjelper neppe. Konsekvensen er trolig at Israel vil 1) ikke akseptere FNs eller den libanesiske hærs forsikringer om Hizbollahs posisjon og være veldig forsiktige med å dele opplysninger om egen posisjon, og 2) vil følge utviklingen i hele Syd-Libanon nøye i tiden fremover og handle proaktivt (i henhold til våpenhvileavtalen).
Ingen skal ha noe illusjoner: både Hamas og Hizbollah forsøker å se hvor langt strikken kan strekkes, fordi de vet at vestlige politikere og media fremmer om at forpliktelsene i våpenhvilen kun gjelder for Israel.
Norske media ikke er i stand til å dekke forløpet i denne prosessen på profesjonell måte. Følg med andre media, og så skal jeg forsøke å være noenlunde presis og faktabasert her.
De fire kvinnelige soldatene som ble frigitt lørdag insisterer fortsatt på å holde sammen, og minst en ba om å forbli i fangenskap i solidaritet med Agam Berger, som skal frigis på torsdag etter planen. Deres adferd må sies å være det motsatte av “toxic masculinity”.
Etter å ha ignorert anmodninger om å holde seg vekk fra markeringer, valgte den irske republikkens president Michael D Higgins å likevel holde tale i forbindelse med Den internasjonale minnedagen for Holocaust. Dette førte til protester og at en jødisk kvinne ble kastet ut med makt. Irland tok i mot minimalt (noen hundre) med jødiske flyktninger før, under og like etter annen verdenskrig.
Dagens hebraiske ord er Shoah שואה som betyr noe sånt som “ubegripelig katastrofe”. Dette ordet brukes (og foretrekkes) ofte i stedet for “Holocaust”, som betyr “brent offer”, ettersom folkemordet på europeisk jødisk liv ikke var noen form for offer, og fordi Shoah er et hebraisk ord som alltid kan og bør skrives som egennavn, med stor bokstav.