2025-01-26

Hei, alle sammen!

• I skrivende stund har Hamas ikke overlevert informasjon om status på de gjenværende gislene. Dette i tillegg til brudd i protokollen på rekkefølgen av militære og sivile gisler. Selv om det ikke uttales høyt, så setter disse trekkene i tvil Hamas’ evne til å frigi gislene, enten fordi flere gisler enn antatt er døde, eller fordi Hamas ikke får tak i dem. Om det er slik, er våpenhvileavtalen ugyldig.

• Det er kø med fotgjengere og biler lengst nord i Netzarim-korridoren i påvente av at Arbel Yehud i det minste kommer på frigivelseslisten, og det vil trolig bli konsekvenser hvis Hamas ikke oversender oversikten. Noen libanesere har forsøkt å komme seg tilbake til sine landsbyer som fortsatt er under IDFs kontroll og derved satt seg selv i fare.

• Det er mye (berettiget) usikkerhet om hva Trump-administrasjonen vil foreta seg. På den ene siden viser de en isolasjonistisk tendens, som bl.a. innebærer et ønske om å unngå nye og trekke seg ut av eksisterende konflikter; på den annen side viser de en veldig uforsonlig linje overfor Hamas og deres like. De har lettet på sanksjoner mot ekstremistiske israelere, tatt opp igjen forsyningen av høyordinansbomber (men ikke “bunker busters” som er det Israel trenger), og vil ilegge sanksjoner mot ICC og/eller ledere der. Trump har også uttalt til regjeringene i Egypt og Jordan at de må ta inn palestinske flyktninger fra Gaza (noe de har nektet å gjøre) og også antydet at Gaza bør tømmes for folk slik at det kan ryddes for Hamas.

• Lily Bandehy har skrevet en god sak i et litt bortgjemt hjørne i internett hvor hun sammenfatter poenget til en bok om jihadistisk terrorisme i Europa og Skandinavia. Jeg vil nyansere hennes avsluttende poeng bittelittegrann: folk reagerer sterkt når de føler sin egen identitet truet med ord og fakta; men det er bare de som aksepterer vold som en legitim reaksjon på slike (egentlig ufarlige) truslene at det blir terror.

• Bak brannmur har Erling Rimehaug skrevet en sak i VL med tittelen “Israels tvetydige seier — Israel har vunnet krigen. Men tapte de seg selv?” Til forskjell fra mange andre synsere har Rimehaug bodd i Israel over lengre tid og gjort en innsats for å forstå hva som rører seg. Han er en av de få kommentatorene i Norge jeg synes fortsatt er verdt å ta alvorlig. Likevel har jeg mange innvendinger, blant annet:

  • Han skriver “det pinefulle og splittende spørsmålet om mye av dette kunne vært unngått om målet å utrydde Hamas ikke hadde blitt prioritert framfor å få gislene hjem“. Det er ikke presist nok for meg. Slik jeg forstår saken, så har israelerne hele tiden forstått at det dreier seg om et uløselig dilemma om noe så grotesk som gislenes verdi. Jo større betalingsvilje Israel viste for disse gislene, jo mer ville Hamas krevd, og jo større ville sannsynligheten vært for at Hamas fortsatte å ta gisler både i Israel og i utlandet, blant annet Norge (se Bandehys sak, over). På den annen side strider det mot alle verdier å bare overlate gislene til Hamas’ “tender mercies”. Det har vært folk på ytterkantene i diskusjonen om dette dilemmaet, men de aller fleste forstår at det er et dilemma som fortsatt er aktuelt, se bare nyhetsbildet.

  • “Men Netanyahu har nektet å gi selvstyremyndighetene noen rolle på Gaza, fordi det vil åpne veien mot et samlet palestinsk selvstyre.“ Det er den mest kyniske forklaringen på Netanyahus motiver, og den skal man aldri se bort fra. Men tiden har vist at Netanyahus regjering faktisk har måttet sjonglere flere hensyn, og jeg tror at stemningen i det israelske politiske sjiktet mot Fatah (et mer presist navn på “selvstyremyndighetene”) bygger på at Fatah er en korrupt og udugelig organisasjon som hverken vil eller kan overholde ansvar for sine egne, langt mindre tøyle Hamas, PIJ og de andre organisasjonene.

  • “I de innledende fasene av krigen var det mange som så for seg at den ville åpne for en ny utvikling, der man ville få en løsning både for palestinsk selvstendighet og en bred fredsavtale i Midtøsten. Disse mulighetene er forspilt i denne omgang.“ Høh? Jeg vet ikke hvilke “mange” dette var utenfor Ring 3, men i Israel så man for seg langvarig og blodig krig på mange fronter. Jeg vet ikke hvorfor palestinerne, amerikanerne eller noen andre skulle ha hatt slike forhåpninger.

  • Rimehaug skriver også at Israels operasjon i og omkring Jenin har samme navn som Jabotinskys essay fra 1923 (opprinnelig skrevet på russisk). Det stemmer ikke. Tittelen på Jabotinskys essay er oversatt til hebraisk som על קיר הברזל mens militæroperasjonen heter מבצע חומת ברזל. Ordet for “jern” er det samme (ברזל) mens “mur” eller vegg er forskjellig: קיר om militæroperasjonen, og חומת i Jabotinskys essay. Ordet “jern” er blitt brukt i flere sammenhenger om Israels forsvarsinfrastruktur, men det synes sannsynlig at IDF ikke har forsøkt å sette noen sammenheng mellom deres operasjon på Vestbredden og Jabotinskys ideologi. Jabotinsky blir forresten omtalt mye mer enn han blir lest, så benytt dere av lenken over.

  • Rimehaug har som premiss at Israel har seg selv å takke for det omdømmetapet de lider i Vesten. Det er absolutt et moment, men jeg synes det er på tide å diskutere at “omdømmetapet” i stor grad skyldes at eksisterende fordommer blir mer stuerene, hvilket gir påskudd til å uimotsagt trekke grunnløse paralleller mellom det man tror sionister fra over 100 år siden mente og intensjonen til dagens israelske ledere.

• Hebraisk: hasbarah (הסברה), som betyr noe sånt som “forklaring, oppklaring”, fra verbet לְהַסְבִּיר - lehasbir. Var tidlig betegnelsen på Israels forsøk på å drive “public diplomacy” på egne vegne. Blir nå brukt nedsettende om dem som ikke vil at Israel skal forsvare seg med argumenter of fakta. Det er også mange som mener at slikt er bortkastet, siden så mange i vestlige media og politisk liv lever i ekkokamre hvor fakta og logikk er underordnet.