2025-01-19 - skjebnedag

Iverksettelse av våpenhvilen mellom Hamas og Israel ble utsatt av at Hamas sviktet i sin aller første (av veldig mange) forpliktelse, nemlig å med minst 24 timers varsel sende liste over tre kvinnelige gisler som skulle frigis kl 16 norsk tid i dag. I skrivende stund har Israel bekreftet å ha fått listen fra Hamas, så vi kan håpe at prosessen kommer i rute innen kl 16 i dag. I mellomtiden har Hamas mistet ett forhandlingskort i at liket til Oron Shaul, en israelsk soldat drept i 2014 ble funnet av israelske styrker.

Som varslet har Ben Gvir og partiet Otzma Yehudit gått ut av Netanyahus koalisjon. Jo mindre makt Ben Gvir har, jo bedre er det for verden, men man må huske at 23% av israelere var enige med ham om å ikke inngå avtalen. Netanyahu er avhengige av disse 23% i sitt politiske mandat, enten man liker det eller ikke. Se poeng under.

Mye av det som har foregått i kulissene de siste ukene vil nå komme på offentlig scene fremover, og det vil si nye opplysninger og nye diskusjoner vil være tilgjengelige. Veldig få av dem på norsk, dessverre. Listen er riktignok lav, så jeg er ikke altfor beskjeden i å påstå at dette nyhetsbrevet er blant de bedre norskspråklige nyhetskilden, og jeg jobber gratis og på fritiden. Jeg skal forsøke å følge med, men jeg tar gjerne i mot tips og flere abonnenter. Abonnér her eller si i fra til meg via mail.

For noen dager siden hadde fortalte Haviv Rettig Gur om situasjonen slik han så den, og her var hovedpoengene: 1) det ble også inngått en avtale mellom Trump og Netanyahu med detaljer vi ikke kjenner, men som ganske sikkert gjorde det mulig for Netanyahu å risikere sin politiske karriere i dagens koalisjon. 2) At eller hvis Hamas kommer tilbake til makten i Gaza er en katastrofe for alle, men særlig palestinerne. Hamas vil garantert fortsette krigen mot Israel med deres krigsdoktrine som går ut på terrorangrep, gisseltaking, sine egne som menneskelige skjold, propaganda som vestlige nyttige idioter gladelig viderefører, osv.

Følgelig er det liten optimisme om at denne avtalen åpner en ny sti til fred mellom Israel og palestinerne, men snarere at det åpner en ny front i den hundre år lange krigen om Israels eksistens. Slik jeg ser det, er det nå nødvendig at 1) Hamas (og desslike) må nedkjempes, 2) Fatah må stable på bena et troverdig regime som i det minste gir inntrykk av å ønske demokratiske forhold for palestinerne i Gaza og på Vestbredden, 3) Palestinerne generelt må ta innover seg at forløsningen ved at den jødiske staten nedlegges aldri vil inntreffe og at de følgelig må akseptere en løsning som er mye mye mye bedre enn i dag men noe dårligere enn det de har forestilt seg, og 4) den israelske regjeringen må ta en strategisk tilnærming som gjør det lettere for palestinerne å gjøre det rett og vanskeligere å gjøre det gale, slik det har vært i Netanyahus tid.

Dette er også tatt opp av Peter Wennblad i Svenska Dagbladet: Hamas, og andre organisasjoner som dem (som er å finne stadig mindre tilslørt i Norge), har ikke tenkt å gi seg.

Uten å ville ta oppgjør med sitt eget bidrag til denne trenden, publiserer Aftenposten en sak om økende antisemittisme i Europa.

Hebraisk og yiddish: Shatnez (שׁעטנז‎), et ord med uviss etymologi men brukes om klær som er sydd med en kombinasjon av lin og ull, for det er altså i strid med halakha, normativ religiøs praksis. Dette er et så underlig krav at det klassifiseres som huk (ref חקה), noe som er hinsides vår forstand. Det finnes noen sånne i jødisk tradisjon, og det vekker gjerne hoderisting hos enkelte men også interessante diskusjoner. For er ikke vi alle blitt nøye på materialinnholdet i våre klær?