2025-01-16

God morgen, alle sammen!

• Det bekreftet og offisielt at partene (og det flere enn to) er blitt enige om pause i krigføring og stegvis frigjøring av gisler (fra Hamas og PIJ) og løslatelse av dømte terrorister (fra Israel) over de nærmeste ukene. Dette forblir veldig skjørt inntil konkrete ting skjer og antagelig etter det.

• For min egen del vil jeg at 1) alle gislene løslates, 2) ingen terrorister løslates, 3) Hamas, PIJ og andre terroristgrupper gjøres uvirksomme, 4) innbyggerne på Gaza får mulighet og bistand til å bygge opp det samfunnet de har krav på og fortjener, og 5) det innledes en prosess hvor Israel får fred i regionen og palestinerne får bygge opp sin egen arabiske stat ved siden av den jødiske som allerede finnes. Men jeg får det som så ofte ellers ikke i livet som jeg vil, så jeg og alle andre må holde øye med tegn til fremskritt overalt.

• Det er nå opplest og vedtatt at Netanyahu ga etter for press fra Trumps team, men Yair Rosenberg har en litt mer nyansert forklaring i The Atlantic. Jeg syntes også pressforklaringen også skurret litt, så la meg tilføye at alle parter har på kort sikt mest å tjene på den forklaringen: Netanyahu har et alibi overfor ekstremistene Ben Gvir og Smotrich, som stadig truer med å torpedere en avtale; Trump får enorm næring til sitt umettelige ego; Hamas og deres nyttige idioter får “bevis” på at Israel lar seg presse til innrømmelser. Men det er samtidig verdt å merke seg at Mike Waltz, Trumps NSA-leder, har gjentatte ganger, også hos vår venn Dan Senor, gjort det ettertrykkelig klart at Trump-administrasjonen ikke vil tolerere noen vesentlig rolle for Hamas i Gazas (og dermed også Vestbreddens) fremtid. Og har også sagt at det var Hamas som måtte bøye seg for presset, ikke Netanyahu.

• Ettersom Trump er transaksjonsorientert, vil jeg tippe at Netanyahu gikk med på “presshistorien” til gjengjeld for fremtidiig amerikansk politisk og militær støtte til en fortsatt offensiv profil overfor Israels fiender, kombinert med stadig mer tilnærming overfor Saudi Arabia og andre aktører som vil bekjempe Iran. Jeg aner ikke hvilken rolle Norge får i dette scenarioet.

• Apropos Dan Senor, er det verdt å lytte til og se på denne episoden med Nadav Eyal om IAFs operasjon 8. september mot missilfabrikken i Syria. Med alle mulige forbehold: Eyal forteller ingenting annet enn det han er blitt fortalt og har fått lov til å gjenfortelle. Mye av krigen mellom Israel og fascismeaksen (med regimene i Iran, Russland, Nord-Korea, samt terrororganisasjoner som Hamas, Hizbollah, osv.) er psykologisk, og Israel vil både avskrekke sine fiender og oppmuntre dem til å fortsette å undervurdere Israels evne og vilje til å forsvare seg.

• For dem som orker: her er talen til Hamas’ leder Khalil al-Haya fra Qatar (ikke Jerusalem, selv om mange nok lar seg lure) hvor han erklærer seier og løfte om å gjenta 7. oktober. Noen punkter:

  • Målet med 7. oktober-invasjonen og massakren var å tenne på regionen ved at Hizbollah startet et massivt rakettangrep og fulgte opp med sine egne invasjoner og massakrer i nord; hvilket da skulle mobilisere terroristgruppene på Vestbredden slik at Israel ble såpass satt på defensiven at Iran og Syria ville gått inn direkte for å utslette Israel og drive jødene på flukt ut av Midtøsten og ellers myrde flest mulig. Dette lyktes de åpenbart ikke med.

  • Det neste målet var å bruke gisler og sine egne som menneskelige skjold til å tvinge frem en våpenhvile på linje med tidligere våpenhviler, nemlig at Hamas fikk beholde makten og kunne forholdsvis lett bygge videre på sin infrastruktur for å drive terror mot Israel. Det gjenstår å se om de lyktes med dette.

  • Det tredje var at Hamas-lederne selv fikk overleve og bygge sin organisasjon opp igjen. En god del av disse lederne er døde, men trolig er det nok til at dette er en mulig utgang. Å kalle dette en “seier” når man ser på ødeleggelsene og antall døde, er grotesk.

• Uansett hvor mange det er som bruker uttrykket, dreier dette seg ikke om “gisselutveksling”, og det er grotesk å bruke uttrykket. Hamas tok fanger for å bytte deres liv mot sine egne mål, mens Israels fanger satt inne for å sone. Det er himmelvid forskjell som det er utilgivelig å ikke presisere.

• HL-senteret står som vanlig for markering av Den internasjonale Holocaustdagen 27.01 ved Sted for erindring på Akershuskaien, noen hundre meter fra stedet jødene faktisk ble deportert fra. Rabbiner Michael Kohn vil trolig gi en god og modig appell, jeg har all mulig historisk og samtidig solidaritet med romfolk og homofile, men jeg skulle ønske at regjeringen gikk etter sin politikk om å trakassere israelske organisasjoner og gjøre det dyrt og vanskelig å få koshervin før de holdt festtaler. Jeg kommer til å skrive om selve dagen når den inntreffer.

• Andre arrangementer: 5.2 (Jødisk museum i Oslo) om synet på jøder i 1600-tallets Danmark-Norge; 9.2. (HL-senteret) om hjemkomsten jødiske nordmenn fikk etter Holocaust; 9.3 (HL-senteret) om det fortsatt uferdige økonomiske oppgjøret av ranet som inngikk i folkemordkampanjen i Norge

• Dagens jødiske lære: pidyon shvuyim (פדיון שבויים), å løse ut gisler. Dette er et begrep som har kommet opp ofte i israelsk debatt siden 7.10, men også i sammenheng med det forferdelig moralske dilemmaet dette har vært.