- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-01-14
2025-01-14
Å stille spørsmålet om tostatsløsning andre veien; flere punkter om den forhåpentligvis nært forestående gisselavtalen; Beckheim-lenker; presisering om forskning på antisemittisme i Norge; arrangement på Historisk Museum; avbryting som retorisk ferdighet

Florence Prag Kahn (1866-1948), den første jødiske kvinnen i Representantenes Hus i USA. Hun var republikaner og støttet Herbert Hoover mot FDR. Hun ble ikke gjenvalgt men jobbet hele sitt liv for å få kvinner politiske engasjerte. Det går an å beundre folk man er uenig med.
God morgen, alle sammen!
I Aftenposten skriver Petter Levin godt om “kjernespørsmålet” om hva slags tostatsløsning det er snakk om, og påpeker at det er palestinske ledere (etter alt å dømme med den palestinske folkeopinionen) som gang etter gang har avvist enhver tostatsløsning med en arabisk (i tillegg til 21 fra før) og en jødisk stat (den eneste av sitt slag). Ettersom det er opplest og vedtatt — ikke minst blant norske “eksperter” — at all skyld og alt ansvar ligger på Israel, er dette en veldig uvant men likevel helt avgjørende problemstilling. Petter refererer til Einat Wilf, som går temmelig nøye inn på dette, og hvis fremstilling av fakta synes å være ubestridelige.
Det er store håp til en avtale som gjør at (visstnok) 33 gisler frigis, “de fleste” levende. Det er enormt press innenfra på Netanyahu for å få til en slik avtale. Noen poenger:
Som formidlet via Laura, står Hamas på betingelser som gjør det mulig for dem å bygge opp igjen sin evne til å terrorisere Israel og sine egne. Derfor vil de ha IDF ut av Filadelfi, slik at de kan smugle våpen inn fra Egypt, vil ha kart hvor de får holde på uforstyrret fra IDF, og vil at våpenhvilen skal gjelde inntil Hamas velger å bryte den, ettersom verden holder erfaringsmessig Israel og ikke Hamas ansvarlig for å overholde slike betingelser. Ingen skal ha illusjoner om noe annet.
Imidlertid er gjenoppbyggingen av Gaza helt avhengig av det motsatte, nemlig at Hamas ikke kan starte en ny krig mot Israel.
Israel har veldig dårlige erfaringer med slike utvekslinger, noen fakta: I 1978 utvekslet Israel palestinske fanger mot 1 israelsk soldat (Litani-avtalen), i 1979 fikk Israel tilbake soldaten Avraham Amram not 76 palestinske fanger, I 1985 løslot Israel 1150 palestinske fanger mot tre israelere, i 2004 løslot Israel 400 palestinske fanger mot en levende (sivil) israel og tre døde soldater, i 2008 løslot Israel fem libanesiske (Hizbollah) og palestinske fanger mot likene til to israelere og i 2011 ble 1027 palestinske fanger utvekslet mot en israeler, Gilad Shalit. I alle disse tilfellene førte disse løslatelsene til ny giv i terrorisme mot Israel med mange døde på begge sider.
Jeg vil igjen minne om at det strider mot all humanitær rett å ta mennesker som gissel for å oppnå militære eller politiske mål.
Når dette er over, vil det bli en alvorlig diskusjon i Israel om hvordan hindre at Hamas og andre terrororganisasjoner får nytte av gisler.
Det er rykter om at dette feires blant palestinerepå Vestbredden som en seier, hvilket jeg synes er både absurd og tragisk. Og jeg vil påpeke at selv om IDF har oppnådd noen episke militære seire i denne krigen, er det ingen feststemning i Israel eller i jødiske miljøer jeg kjenner til.
ICYMI: Henrik Beckheim snakker ikke bare om jødiske og israelske saker, men mest om dem. Han kan følges på Youtube, Spotify og Apple and wherever you get your podcasts. Han har sammen med Ole Asbjørn Ness og Asle Toje en live-forestilling på Oslo Konserthus 2501.
Som jeg kanskje ikke presiserte nok i forrige nyhetsbrev, er det forskere som tar den voksende antisemittismen på alvor og gjør tapper og troverdig innsats for å øke kunnskapsnivået. De utgjør et miljø som dessverre er spredt, men det gjør deres arbeid desto mer verdifullt. Dessverre risikerer de å bli enda mer marginaliserte enn de allerede er om jeg nevner dem med navn (for slik er det), men min oppfordring er å sende dem dere kjenner en vennlig og oppmuntrende hilsen, gjerne ofte.
I det som ser ut som et interessant arrangement, lanserer Historisk Museum en bok om hvordan kristne, muslimske og jødiske ledere har fremstilt hverandre de siste 1500-2000 årene, særlig i nordisk og norsk sammenheng. Det ser ut til å dreie seg mest om hvordan kristne uttrykk i Norden har sett på utenlandske vanatro.
Dagens jødiske greie, fra den høyst anbefalelsverdige The Newish Jewish Encyclopedia: avbryting. I følge forskning (!) avbryter askenasiske jøder hverandre mer enn andre grupper, men Deborah Tannen karakteriserer dette som “kooperativt overlapp” og påpeker at det synes å ha sammenheng med pauser mellom tanker. Jeg er forresten dårlig til å avbryte (kanskje fordi jeg fikk så mye kjeft for å gjøre det som ivrig og irriterende ung gutt).