2025-01-12, shavua tov!

Godt år og god ny uke, alle sammen!

• Fredag formiddag kjører Henrik Beckheim og jeg livecast (som det naturligvis går an å oppleve som opptak) om noen av ukens aktuelle emner. Lytt gjerne til ukens episode, som dreide seg om antisionisme og antisemittisme i Norge i lys av FAZ-artikkelen jeg omtalte i forrige uke: Forfatterforeningens forsøk på å diktere hva deres medlemmer skal mene; hvorfor vi må ha mot i brystet og vett i pannen overfor dem som forsøker å overdøve oss (og alle andre) med skriking; om at Haviv Rettig Gur samler de mange trådene i nyhetsbildet; jeg siterer Teddy Roosevelt; Stoltenberg og Trump; og litt om jødiske fastedager.

• I podcasten nevner jeg Liv Londons ypperlige kokebok “Jødisk mat på norske fat”, som jeg etter fredag har fått vite kun er til salgs hos forfatteren. Dette er en bok med fine overskrifter, men fremfor alt gjennom sine skildringer et innblikk i mangfoldet i den bittelille norske minoriteten, Det er bare noen dusin eksemplarer igjen, så ta kontakt med meg om dere vil kjøpe den.

• En god sak i Svenska Dagbladet av Hanne Kjöller hvor hun utfordrer måten vanskelige saker omtales på, eller rettere sagt tendensen til å forhaste seg til den forklaringen som passer egen virkelighetsforståelse. Og at dette på grunn av oppblåst moraliserende argumentasjon trekker med seg folkeopinionen til stor skade for saken(e) og demokratiet. Som eksempel tar hun opp Amnestys blodanklage T-banekampanje hvor Israels grusomme vesen levers som premiss.

• Jerusalem Post har nå også omtalt episoden i Bergen der Nataniel Elpeleg ble kastet ut av en Narvesen-kiosk etter en utveksling med medarbeideren der. Hendelsesforløpet bestrides av Narvesen, men dette bør vel være utførlig dokumentert?

• Apropos dokumentasjon: hvis noen har tenkt seg nordover til fotballkampen mellom Bodø/Glimt og Maccabi Tel Aviv, vær så snill 1) oppfør dere forbilledlig og oppfordre alle (andre) MTA fans til å gjøre det samme; 2) dokumentér med video og audio alt som viser problemer som følge av at det er et israelsk lag som spiller. Jeg har forsåvidt ikke noe i mot keffiyeh som plagg, men det ser ut som politiet i Bodø/Glimt har stikk i strid med vanlig policy godtatt det som politisk symbol under kampen. For all del, ikke konfrontér folk som forsøker seg på dette eller lignende politiske markeringer, men film det. Husk at politiet har ansvar for sikkerhet, og om dere føler dere truet, trekk dere fra situasjonen.

• I en smertefull deja vu, er visst forhandlerne i Doha nå nærmere en avtale om gislene enn noensinne. Trump har advart at det blir et helvete om dette ikke er på plass innen han inntar Det hvite hus, og man funderer på hva det innebærer. IDF letter ikke på presset mot Hamas nord og nå også midt i Gaza. For dem er nysgjerrige på etterretningskrigen mot Hizbollah, anbefales Ronen Bergmans forklaring hos Dan Senor (med det vanlige forbeholdet om at han forteller ikke mer enn han har lov til å si).

• Et viktig moment, helt til slutt: Netanyahu snakker om å redusere humanitær støtte til Gaza som pressmiddel på Hamas, og Einat Wilf har vært veldig kritisk til at Israel har forsynt fienden gjennom disse humanitære forsyningslinjene. Slik jeg forstår folkeretten, er en makt ikke forpliktet til å levere humanitær hjelp til sin fiendes befolkning, men er 1) forpliktet til å legge til rette for at andre gjør det, og 2) har ikke lov til å bruke utsulting (eller annen humanitær nød) av ikke-stridende som et stridsmiddel. Her er det rom for tvetydighet, fortolkning og gråsoner så det holder, og nettopp derfor er det viktig å være faktabasert, kritisk og konstruktiv i pressedekning og omtale, selv om man i Norge får Sønstebyprisen for å gjøre det stikk motsatte. Videre har jeg ikke sett noen juridisk avklaring på hvilke folkerettslige forpliktelser en part (her Israel) har overfor en fiende som (i beste fall) ignorerer folkerettslige forpliktelser.

• Jødisk innslag: Tanakh (תנ״ך), som er en forkortelse av Torah (De fem mosebøkene), Nevi’im (profestiske skrifter) og Ketuvim (“skrifter” altså alt annet). Dette er våre bibelske skrifter. Tilsvarer det kristne kaller det “Gamle testamentet”. Den nøytrale betegnelsen er “Den hebraiske bibelen”. (De kristenes “nye testamente” får den nøytrale betegnelsen “den greske bibelen”). Jøder har ikke noe forhold til den greske bibelen annet å konstatere at det inngår i de kristnes kanon.