- B'Emet i Norge
- Posts
- 2025-01-07
2025-01-07
Israelske ledere ser fremover på et ganske dystert landskap; pøbler og drittsekker på Vestbredden; striden om bilder av gisler: Ness svarer for seg; Kitniyot

I dag er det ti år siden mordene på medarbeidere i Charlie Hebdo.
Hei, alle sammen!
Det er mye som tyder på at israelske politikere, forskere, m.fl. nå ser behovet for å løfte blikket fra den taktiske situasjon og se fremover noen år:
Den såkalte Nagel-kommisjonen har levert sin rapport om nødvendige endringer i det israelske forsvaret, men dette har fått forholdsvis lite oppmerksomhet i ikke-hebraisk presse. Dette er ikke den etterlengtede granskningsrapporten om hva som gikk galt 7.10, men bygger på en erkjennelse om det eksterne trusselbildet og Israels posisjon blant allierte og venner. Anbefalingene reflekter at Israels manglende (geografisk) strategiske dybde og forsterker doktrinen om at kriger må kjempes og vinnes raskt og utenfor Israels grenser, altså (veldig) offensivt. Det er også ønske om at Israel er mer selvforsynte med våpen av alle slag, blant annet tunge bomber.
Det behøves en lignende gjennomgang og rapport for israelsk politikk. Krig er alltid en konsekvens av at politiske virkemidler har feilet (ofte fordi de er nytteløse). Netanyahu kan —ikke uten grunn — skylde på at verden ikke forstår Israels posisjon, men det blir ikke politisk kløkt av slikt.
Ledere i vestlige land må også ta et oppgjør med sin egen politikk til Israel og Israels fiender. Det er mye kontroversielt om Netanyahu, men jeg tror ikke det finnes en eneste israeler (og ikke mange europeiske jøder) som tror at Europa ville løftet en finger for å avverge folkemord mot israelere.
Noe av problemet er at Israel må gjøre seg gjeldende i to nabolag med diametralt motsatte verdier. I Midtøsten og østover betyr makt mens, mens i Europa og vestover regner vi oss som mer forhandlings- og dialogorienterte.
Dagen rapporterer at en israelsk “ekspert” mener at 40% av tunnelene i Gaza ennå ikke er oppdaget av IDF, og at det heller ikke er nok sprengstoff til å ødelegge alle sammen. Dette får også omtale i Jerusalem Post men i en langt bredere kontekst.
Det er rapporter om at jødiske/israelske pøbler har ramponert en palestinsk by på Vestbredden, bl.a. ved å sette fyr på biler der. Det er slikt Ben Gvir synes er helt greit, men burde være avskyelig for ethvert anstendig menneske. Disse bør etterforskes og påtales.
Torn er en dokumentarfilm om at bilder av gisler klistres opp og rives ned i New York (og også mange andre steder). Aksjonister i Norge som har forsøkt å minne verden på gislene blir også møtt med stor fiendtlighet, og man kan ikke annet enn å undres over hvorfor gislene absolutt skal glemmes i debatten.
Ulikt i VG om dagen: Ole Asbjørn Ness svarer Hans Petter Sjøli med samme mynt, og det legges frem forskning om faren for demokrati i vestlige land, også Norge. Sistnevnte er skrevet av statsvitere som er forholdsvis edruelige, men diskusjonen om dette i Norge har som regel som premiss at det er noe gærnt med disse utlendingene (enten de er israelere, amerikanere, eller hva vet jeg) som ikke har fætta det samme som nordmenn.
Jødisk kuriosa: kitniyot (קִטְנִיּוֹת), som betyr “belgfrukt” men utgjør et skille og diskusjonsemne til jødisk påske (pesakh) fordi mange - særlig i askenasitradisjonen - regner det som forbudt i den tiden. Det er følgelig blitt en slags bevegelse som med et glimt i øyet kaller seg Kitniyot Liberation Front. Dette kan diskuteres i det uendelige, sammen med stavemåten for høytiden vi akkurat avsluttet, og hvorvidt man spiser latkes med rømme eller eplemos (rømme, helt åpenbart).