2025-01-04, shavua tov!

David Stavrou tar oppgjør med anti-israelske strømninger i Sverige som neppe er bedre her; Narvesen bortforklarer og roter fryktelig; smitteeffekt av anti-israelsk aktivisme; Ole Asbjørn Ness lykkes godt med sitt formål; pressens partipolitiske profil.

Det såkalte flagget av Hejaz, som ble designet av Mark Sykes i 1918 som en del av det britiskstøttede arabiske opprører mot det osmanske riket med trekk fra andre flagg i den arabiske verden. Flagget er utgangspunktet for flaggene til Egypt, Irak, Jordan, Kuwait, Palestina, Sudan, Syria , Emiratene og Yemen. Les mer om flagget her: https://www.rct.uk/collection/70405/flag-of-hejaz

Hei alle sammen -

  • David Stavrou (Haaretz-korrespondenti Stockholm) hadde en lang sak i Svenska Dagbladet som han nå har oversatt til engelsk, hvor det også inngår svar fra Amnesty med påfølgende kommentar fra ham. Det er for meg påfallende at Amnesty — i likhet med så mange andre — ikke engang vil ta varslene eller kritikken alvorlig. Det bare avvises med indignasjon, som om det hele er upassende.

  • Narvesen forklarer utkastelsen av den unge jødiske mannen i Bergen nylig med at medarbeideren ville bare rydde butikken for folk som ikke hadde tenkt å kjøpe noe. Til tross for video-opptak og vitner som gir et helt annet inntrykk. De har ønsket den unge mannen tilbake når som helst, men jeg undres om de forstår konsekvensene av å godta ethvert påskudd til å diskriminere jøder fordi de er jøder. Enhver jøde som vil handle på Narvesen gjør best i å skjule sin identitet, men dette oppfordrer naturligvis medarbeidere andre steder til å prøve seg på det samme. Den eneste måten å beskytte seg mot dette på er å holde sin jødiske identitet eller tilhørighet skjult. Selv om dette helt sikkert ikke er Narvesens formål, er det slikt de gjør nødvendig.

  • Apropos boikott, les om effekten den økende antisemittismen har på israelske ideelle organisasjoners evne til å bidra til humanitære kriser utenfor Israel. Jeg kan ikke komme på en eneste positiv effekt av de anti-israelske demonstrasjonene, men det er til gjengjeld et overflod av negative virkninger. Espen Barth Eides idealistiske retorikk virker stadig hulere.

  • Ole Asbjørn Ness har i sin ukentlige spalte i inyheter forklart formålet og effekten av en X-melding han rettet til Palestinakomiteen. Noe av Ness’ poeng var å med “provokasjoner … skape fruktbare debatter”. Jeg er ikke sikker på at han rett, men det understreket behovet for å besvare provokasjoner konstruktivt, noe Ness’ meningsmotstandere overhodet ikke lyktes med.

  • Under er en tabell skapt av data formidlet i m24.no om redaktører og journalisters partipolitiske preferanse, sammenlignet med et utvalg andre. Jeg er ikke forundret eller bekymret over at journalister og redaktører er politisk interesserte, men det er problematisk om 1) de ikke skiller mellom engasjement og aktivisme og 2) opplever ekkokamre i sine faglige og sosiale miljøer. Om det er slik viser ikke denne undersøkelsen, men den aktualiserer en del spørsmål som bør av hensyn til vårt demokrati besvares. Det sier sitt at mediebransjen har så lite interesse for dette.

Parti

Journalister (n=817)

Redaktører (n=165)

Befolkningen ellers (n=1039)

Arbeiderpartiet

16%

18%

12%

Fremskrittspartiet

3%

1%

12%

Høyre

13%

21%

19%

SV

18%

11%

13%

KrF

2%

4%

2%

Senterpartiet

2%

1%

3%

Venstre

9%

17%

6%

Rødt

7%

2%

7%

MdG

10%

8%

4%

Blankt

2%

2%

5%

Vil ikke svare

8%

3%

Annet parti

4%

  • Gjør noe jødisk og donér til et veldedig formål. Det kan godt være jødisk men trenger ikke være det. Hvis du gir i en faktor av 18, flagger du en jødisk tilnærming. (18 er den numeriske verdien for ordet “liv” på hebraisk, altså חי, eller khai”)