2024-09-16

Hei alle sammen -

• New York Times har en artikkel om at Hamas er - og dette burde virkelig ikke overraske noen - et fascistisk, totalitært regime som ikke bryr seg om palestinere. Denne artikkelen er interessant å lese, fordi avisen bruker sin egen dekning som fasit for hva som er skjedd, for så å forundres over at det dreier seg om flere ting. Det helt gjennomførte - såvidt jeg kan se - er at alle beskyldninger mot Israel regnes som aldeles sannsynlige og alle beskyldninger mot Hamas med skepsis.

• Et av poengene i New York Times’ “fasit” var at det er Israel som har forsinket og oppholdt forsyninger av humanitær hjelp inn til Gaza, men her har JNS en sak om at Hamas (igjen, overrasket?) stjeler slike forsyninger og selger varene til ågerpriser på svartebørsen.

• Igjen noe som ikke burde forundre noen kan hverken PST eller Justisdepartementet “garantere” at det ikke er Hamas-folk blant de 100 palestinerne som fraktes fra Gaza til Norge for medisinsk behandling. Det opplyses at det skal vurderes om hver enkelt utgjør en sikkerhetstrussel mot Norge, men det må være vanskelig å innhente pålitelig informasjon. (NRK hadde nylig et innslag om at palestinere som hadde fått medisinsk behandling i Israel hadde vanskeligheter med å få kontakt med sine nærmeste i Gaza.)

• Alle er mot desinformasjon, men jeg undres over hvor mange det er som forstår hva det egentlig er? Preben Aavitsland lurer på det samme i Fædrelandsvennen. Faren er at desinformasjon sidestilles med ubeleilig informasjon, særlig i et land som Norge hvor det så lett er samling omkring et enerådende narrativ. Det vi virkelig trenger er et seriøst men litt rampete kollektiv som “tar” pressen i alle mulige feil, ikke bare de som vi selv ikke liker.

• Flere har spurt hva jeg synes om Omer Bartov, den israelske historikeren som var Christian Borchs alibi i sitt oppgulp nylig i Nettavisen. Borch lenker (av åpenbare grunner) ikke til artikkelen som ganske sikkert motiverte ham. Her får dere det fra meg. Det er et langt stykke som med fordel kunne forkortes, Her er noen tanker:

  • Bartovs anliggende er å advare mot at ekstremistiske krefter får for mye innflytelse i det israelske samfunnet. Det er en legitim bekymring under alle omstendigheter (og i alle samfunn, også det norske) og en berettiget advarsel i Israel, ref Ben Gvir, Smotrich, m.m.(se under for ferskt eksempel).

  • Mange israelere som deler bekymringen - for eksempel de mange hundre tusen som ukentlig demonstrerer mot dagens regjering - ville nok si at Bartov trekker sammenligninger litt langt og maler med en for bred pensel. Det er en heftig diskusjon internt i Israel.

  • Borch trekker Bartovs poeng så langt at det karikeres, og jeg stiller meg tvilende til hvor mye han egentlig forstår av Bartovs poeng. Jeg kjente ikke Leo Eitinger, men jeg tviler også på at han ville vært enig med mye av Borchs utlegg.

  • Fra mitt ståsted utenfor Israel, stusser jeg over at Bartov viser så lite empati for sine egne landsmenn, og at han ser aldeles bort fra handlingene til Israels fiender. Det finnes ingen som tilsvarer Bartov, eller Gideon Levy, e.l., på palestinsk side, av den enkle grunn at det er utrygt å vise tydelig dissens. Historien ble ikke til bare av Israels handlinger, og denne forestillingen om at det ville blitt fred om bare Israel skjerpet seg burde ingen ta alvorlig.

• I Midtøsten innrømmer Israel nå at tre gisler ble antagelig drept - ved en feiltagelse - av et israelsk angrep der en av Hamas-lederne hadde søkt tilflukt. Jeg leste tidligere (et sted jeg ikke husker) at IDF alltid unngår å angripe steder der det antas at gislene holdes fanget.

• Også i Israel er det blitt bråk av (minst) to episoder der politiet (Ben Gvirs folk) har arrestert folk for veldig små forseelser og virkelig gått etter dem; samtidig som ekstremister angriper militærbaser og palestinske sivile på Vestbredden uten frykt for konsekvenser. Jeg ble denne helgen spurt av ikke-jødiske venner hva som skal til for å bli kvitt Netanyahu, og jeg kunne ikke annet enn å påpeke at det er som i Norge - regjeringen lever på lovgivende forsamlings nåde. Men faren for borgerkrig er ikke triviell slik det er nå.

• Houthi i Yemen sendte ballistiske missiler (hvor får de disse fra, mon tro?) mot mål i sentrale Israel uten å gjøre nevneverdig skade. Jeg vil tro at IDF har en liste mål å forsyne seg av når Houthi skal betale for dette angrepet.

• Yiddish SJTETl, flertall SJTETlakh (שטעטל), kognat med tyske “Stadt” men i dimunitiv form, altså “liten by”. Bra innføring her, og “Fiddler on the Roof” beskriver mye av det. Det er noe fryktelig vemodig over dette begrepet som kanskje eksemplifiseres best av en guide i Vilna (yiddishe navnet på Vilnius) nylig: “Før var det 200 shtetlach i området rundt Vilna; nå er det 200 massegraver”.