2024-09-13

Kronikk fra HL-senteret om antisemittisme; Avi intervjues i Dagen og Barth Eide blir svar skyldig; Taraku lever i en annen verden enn meg; ICJ ser kanskje etter en grei vei ut; Netanyahu har bedt seg selv etterforsket; imamer mot Hamas; kippah på yiddish

Hei alle sammen!

Fra filmen “Gaslighting” 1944

  • Nå er det 289 abonnenter på dette nyhetsbrevet, med god bredde. Det er plass til flere abonnenter, jeg tar gjerne i mot tips (uten at jeg kan love noe), og det er fint at de som publiserer får vite at jeg henviser til saker. Dette er et økosystem, dette her, og noe av jobben er å utfordere enerådende narrativ.

  • Viktig og velskrevet kronikk av Jan Heiret ved HL-senteret om fenomenet antisemittisme i Norge. Åpen på Aftenposten, bør absolutt leses.

  • En litt irriterende overskrift til en ellers god artikkel i Dagen med bl.a. intervju av Israels hjemkalne ambassadør til Norge. For eksempel Dagen stilte utenriksminister Espen Barth Eide to spørsmål. Det første var om han ønsket å beklage anklagen mot Israel gitt det som nå er kjent om den norsk-palestinske Hamas-lederen. Dagen viste også til Norges innsats i Afghanistan for å bekjempe al-Qaida. Der har om lag 7000 nordmenn deltatt fra 2001/2002 og frem til 2021, ifølge snl.no. Spørsmålet til den norske utenriksministeren er på hvilken måte Israel kan beskytte sine borgere fra Hamas-terror om de ikke skal gå til aksjon for å hindre terror. … Utenriksministeren har ikke svart på spørsmålene”. Statssekretæren svarer veldig generelt og unnvikende men bruker altså Hamas som kilde.

  • I Verdidebatt påpeker Anne Cathrine Owe det aldeles absurde i at Davidsstjerne er blitt en uutholdelig provokasjon.

  • Sylo Taraku deler på Facebook lenke til en sak han har skrevet i VG som er - må jeg si det mest typisk norske selvgode jeg har sett, hvor poenget er at Norge - i motsetning til Frankrike og Tyskland - har greid kontroversen om Israel og Gaza på veldig godt vis, ettersom de anti-israelske demonstrantene her ikke har opplevd å bli “mistenkeliggjort” for sine paroler som antyder at Israel skal viskes av kartet. Dette er nok et eksempel på gaslighting - altså at vi blir fortalt hva vår virkelighetoppfatning er - som vi kommer til å se mye mer av fremover. Taraku er en bra kar som nok har vært litt ivrig og ukritisk her, men jeg fortviles over at han ikke har satt seg bedre inn i situasjonen.

  • ICJ har avvist Syd-Afrikas begjæring om utsettelse av innlevering av bevis for at Israel har bedrevet folkemord. Nå er det slik at folkemord er en nøye definert forbrytelse i henhold til folkeretten med høy bevisbyrde, slik det skal være (Lemkin). Dette er nok en måte for ICJ å bli kvitt en sak som vil sette hele domstolen i forlegenhet, men det er rimelig klart at Syd Afrika av politiske årsaker vil holde den i gang. Vi hører nok veldig lite mer om den saken.

  • Litt i samme lei har nå Netanyahu selv bedt om etterforskning av seg selv i Israel, men kanskje underforstått at den avsluttes kjapt med en henleggelse. Hadde noen spurt meg til råds, ville jeg anbefalt det israelske rettsystemet å ta inn et lite, erfarent team fra utlandet til å kvalitetssikre etterforskningen.

  • Matti Friedman er forfatter og journalist som har interessert seg i pressedekning generelt og om Midtøsten spesielt. Han har nå fulgt opp to tildigere essays om emnet med en tredje i Free Press (grunnlagt av aktivisten og tøffingen Bari Weiss). Artikkelen er bak betalingsmur, men det er lenker til de to andre.

  • Mayim Bialik (skuespiller med doktorgrad, også kjent som Blossom og Amy Farah Fowler) har delt denne kunngjøringen fra en lite imamråd i Irak, der de legger alt ansvar for elendigheten i Gaza på Hamas. Jeg har aldri trodd at muslimer har noen illusjoner om hva som foregår, og nå er det visse tendenser til at flere tør å stå åpent om alt fra skepsis til avsky mot Hamas og lignende organisasjoner.

  • Yiddish: ja(r)MU(L)Keh (יאַרמלקע) men ofte uttalt fort nok til at “r”og “l” blir borte, er det samme som “kippah” på hebraisk, altså den lille runde hattegreia jødiske menn bruker i religiøse sammenhenger*. Uklar opprinnelse, trolig et slavisk språk men også kanskje muligens fra det latinske almutia, som betyr “hette”. Ordet er egentlig ikke interessant, men emnet er det. For hva slags kippah du bruker er ikke vilkårlig - du signaliserer noe med ditt valg. Om noen undrer seg: jeg pleier å ha en heklet kippah i lommen, har noen i semsket skinn fra bar/mat mitzvah og bryllup; fløyel i reserve; og et par bukhari kippot til gjester. Ervin Kohn har en Sogndal kippah han bruker ofte. Hva med Lyn, Bodø Glimt, Stabæk og fremfor alt Rosenborg? Eidsvold Turn? *: Det religiøse kravet er ikke en kippah, det er å dekke hodet. Slalåmhjelm eller cowboyhat gjør samme nytten.