2024-09-01 fæl start på uken

Jeg besettes vekselsvis mellom ulike følelser etter nyhetene om at Hamas myrdet seks gisler da de oppdaget at IDF var ved å innta stedet der de ble holdt fange. Det er ubegripelig når man tenker på de pårørendes opplevelse, sjokkerende men likevel ikke overraskende at terroristene gjorde dette, og deprimerende og oppørende å vitne reaksjonene fra norske media og ledere. Biden og Harris var begge utvetydige, og Harris turte det norske ledere ikke gjør, nemlig å karakterisere Hamas som en “ond terrororganisasjon”. Det blir mer om dette, men inntil videre får dette bildet være en fattig betegnelse på dagen:

• Vi har ennå ikke alle opplysninger om det som har skjedd, men etter det jeg forstår begynner IDF å få god etterretning på hvor både gisler og Hamas-ledere holder til i tunnelnettverket under Gaza, men går varsomt frem for ikke å fremprovosere mord av gisler. Likene som ble funnet over helgen var av gisler som ble myrdet for noen dager siden da Hamas-terroristene forsto at de var oppdaget. Hamas’ valg var dermed å påføre IDF et “nederlag” ved å ikke la gislene leve. Dette åpner berettigede spørsmål om Netanyahus tilnærming til gisselforhandlinger, men også om hva Hamas forsøker å oppnå. Det er varslet enda større demonstrasjoner mot Netanyahu, men han påpeker (med rette) at dette tyder på at Hamas ikke forhandler om en avtale. Det hjelper ikke Netanyahus sak at han før helgen ble beskyldt for å prioritere Filadelfi-korridoren over gislene.

• Nettavisens overskrift (limt inn under) er emblematisk på norske redaktørers bruk tvetydighet for å fremme sitt enerådende narrativ. Netanyahus poeng var at Hamas ved denne handlingen viser at de ikke vil ha en avtale.

• Rolf Kirschner tar saken på kornet når han i Aftenposten imøtegår Rambøls patetiske forsøk på gaslighting av norske jøder. Dette med gaslighting blir nå stadig mer vanlig.

• Det foregår en del andre ting:

  • Jeg sendte inn en sak i Klassekampen som de sa de ville trykke i “noe avkortet form”, men da jeg ba om å få tilsendt versjonen viste det seg at de hadde strøket hele avsnitt de syntes var ubeleilige, og som de så forsøkte å snike inn deres versjon under mitt navn. Debattredaktører står fritt til å refusere, kommentere og be om å få innlegg kortet ned, men det er veldig uprofft og uetisk å skrive om saker på forfatterens vegne. Til dere som også skriver: ingen kan trykke noe på deres vegne uten at dere har fått samtykke på hvert eneste ord.

  • Saken i NRK om å “etterforske” nordmenn som NRK skal ha “kartlagt” for å ha tjenestegjort i IDF blir styggere jo mer jeg tenker om den. Her er det fint om vi kan få med flere på å formulere en passende reaksjon, særlig med utgangspunkt i straffeloven.

• Yiddish, i dag en redaksjonell kommentar om ord som mangler. Det hersker en preferanse i norsk diskurs - både velvillig og nedlatende - om å beskrive jøder i offerrolle. Man snakker gjerne om lidelse, frykt, osv. Jeg har lenge ment at jødenes overlevelseshistorie burde få mer oppmerksomhet. I kontrast blir yiddishe ord som beskriver panikk og avmakt svært lite brukt. Begrepet “oy vey” beskriver at man trekker på skuldrene og kanskje rekker hendene i været for deretter å komme seg videre. Klagesangene (איכה) i Tanakh er fulle av klager men levner håp.