2024-08-09 Shabbat shalom

Hei alle sammen! Jeg har nå lagt inn (anonymisert der nødvendig) kommentarer i rapporten fra spørreundersøkelsen, som fortsatt ligger her. Det er saker i dag som koster meg - og sikkert andre - mer nattesøvn enn vanlig.

• Mona Levin og Ervin Kohn stilte begge i NRK Nyhetsmorgen i forbindelse med at danske Politiken slo opp hvor imponerte jødiske nordmenn var over Mette Fredriksens støtte til jødiske dansker. Undersøkelsen min viste at 92% av respondentene (mot 57% i Sverige) mente at makthaverne i Norge “overhodet ikke” eller “ikke særlig godt” forsto antisemittismens omfang og karakter i Norge. Støre føler seg nok veldig støtt over at jødene ikke forstår hans gode intensjoner slik han vil, men dette er faktisk en krise som han (og andre) har ansvar for. Uansett hvor indignert han måtte bli over virkeligheten.

• Apropos krise - Israel har trukket akkrediteringer for åtte norske diplomater i Israel, og det har avstedkommet overskrifter om at disse åtte “straffes”, samt uforstående sjokk hos vår utenriksminister. Jeg har flere tanker om denne saken:

  • Det er viktig å få med seg resonnementet her: disse åtte er akkrediterte som diplomater i Israel men har - og dette bestrider ingen - utelukkende hatt Norges bilaterale forhold med palestinske myndigher/Palestina som arbeidsoppgaver.

  • Denne ordningen har åpenbart vært avhengig av Israels godvilje, og det er litt relevant at Norge nekter å anerkjenne Israels rett til å bestemme sin egen hovedstad.

  • Israel sier dermed: hvis Palestina for dere er en stat, må dere få akkreditering og arbeidssted der. Virkeligheten er jo at ingen vestlige diplomater vil bo i Ramallah, helt uavhengig av politisk ståsted.

  • Det som umiddelbart er uklart for meg, er hva Israel vil at Norge skal gjøre nå. Jeg har en mistanke om at dette er forsøkt løst gjennom vanlige kanaler, og at Norge har avvist Israels innvendinger på vanlig arrogant vis.

  • Den største brøleren i diplomatiet er å gjøre noe man ikke får noe igjen for. Det gjorde Trump da han flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem, det gjorde Barth Eide da han anerkjente Palestina, og det gjør israelsk UD nå.

  • Den nest største brøleren må vel være å ikke gi forhandlingsmotpart manøvreringsrom. Her viser israelsk UD at de har mye mer manøvreringsrom enn Norge, men det virker dumt å ikke nordmennene noe sted å bevege seg.

  • Antagelig vil dette normaliseres når Barth Eide ikke lenger er utenriksminister, men det er heller ikke lurt å legge bilateralt samarbeid på personlig kjemi. Det er Norge som bestemmer hvem utenriksministeren vår skal være.

  • Både Israel og Norge har veldig dårlig politisk ledelse om dagen, og nå ser vi resultatet.

• Hanne Skartveit har en litt annen “take” på dette, nemlig at Barth Eide burde visst at noe slikt skulle skje og har dermed ikke bare ofret Norges muligheter til å bidra til fredsprosesser, men også vår evne til å bistå palestinerne.

• VL omtaler arbeidet/strevet med å få på plass et nytt styre i DMT Oslo, og det slik at en noenlunde nysgjerrig leser sitter igjen med mange spørsmål som (tro meg) ikke lar seg lett besvare. Ikke fordi svarene er spesielt uvanlige eller oppsiktsvekkende, men fordi det er sammensatte og tildels uoversiktlige årsaker.

• I Israel har Netanyahu varslet at nå, denne gangen, seriøst altså, skal det bli fortgang i forhandlingene om gisler. Samme mann - som er blitt kritisert og fordømt for å ikke ville stilles offentlig til ansvar i Israel - er blitt intervjuet i TIME. Det kan være at avskrekkingen funket og demper Irans respons, men Hizbollah kommer nok til å bringe all faenskapen de har på lager snart. Ekspertene som kommer med definitive utsagn og prognoser blir seende stadig mer dustete ut, mens de som forklarer om usikkerhetsmomentene får stadig mer troverdighet. Men gjett hvem som får tabloidoverskriftene.

• Yiddish, halleluja. Vel egentlig yinglish, nemlig BOYtsjik (engelsk stavemåte boychik, jeg finner ikke noe stavemåte på yiddish), Diminutiv for “boy” på yiddish vis, og poenget mitt er egentlig dimunitiv-formen, som gjør det hele til et mannlig kjælenavn, ganske likt “guttaboys” på norsk. Men det kan bøyes i flertall! Nemlig boytsjikleh. For en tid siden utkom Boychiks in the hood (kan leses online) om en sekulær jødisk mann som reiste til chassidiske samfunn og snakket yiddish med de lokale.