2024-07-08

La Storia handler om identitet ikke arv; Lapid må garantere sin erkerival en stund; ikke glemme Sun Tzu; Rolness og Svenneby; mer yiddish

Hei alle sammen!

  • NRK viser den italienske miniserien La Storia, om en kvinne som må holde sin jødiske identitet (NRK omtaler det som “arv”, trolig lånt av IMDB, de ville vært bedre tjent med å sette seg inn i Elsa Morantes verk) hemmelig i fascisttidens Roma. Noe av poenget med den italienske tittelen er visst at “la storia” er tvetydig og kan bety “historien” såvel som “fortellingen”.

  • Det lønner seg å følge med i israelske aviser nå, ettersom det ser ut som Lapid må garantere for Netanyahus regjering for at det skal bli en deal som frigir gislene. Dette kan vi takke de høyreekstreme partiene for, som motsetter seg å være det minste ettergiven overfor Hamas. Enda et overveldende flertall israelere vil ha en avtale. Kunststykket for Lapid er å få til nyvalg så snart som mulig etter at gislene er frie.

  • Det foregår mye frem og tilbake om våpenhvile og gisselforhandlinger også utenfor Israel. Storbritannias nyslåtte statsminister Starmer somlet ikke med å komme seg på banen. Som Sun-Tzu påpekte, dreier krig seg om å endre fiendens vilje. Dersom Israel har oppnådd å redusere sine fienders vilje til å drive terror og holde gisler, er de viktigste målene oppnådde. Om fienden sitter igjen med oppfatningen om at alt dette lønte seg, er Israel påført et stort nederlag.

  • Litt på siden, men Kjetil Rolness omtaler positivt Ola Svennebys utspill om norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Selv om jeg ikke alltid er enig med Rolness, holder jeg med ham i håpet om at dette fører til en bedre debatt om saken. Jeg begynner etter hvert å bli temmelig kvalm av godhetsposering som en argumentasjonsform.

  • Bonus yiddish: en leser med erfaring om yiddishismer på norsk forteller at i Norge kunne også “kvetch” bety “råkline”, altså i den forstand at man klemmer ansikter sammen.

  • Dagens yiddishe ord er shtikk (שטיק) som er kognat med “stykke” som i “teaterstykke” på norsk, og betyr opprinnelig en liten, ofte rutinemessig opptreden ment for å underholde. Men jeg kan melde etter mine feltundersøkelser i et bryllup i USA at det også betyr “vanemessig adferd som henger sammen med individuell nevrose”. Jeg vil tro dere alle har eksempler, og jeg kan godt gjengi dem så lenge de er godt kamuflerte.